Flest endringer i krav til solcelleinstallasjoner, elbil-lading og landbruk

NEK 400 er en normsamling hvis formål er å bidra til tilfredsstillende sikkerhet og funksjon for elektriske lavspenningsinstallasjoner ved prosjektering og utførelse, i tråd med anerkjent internasjonal og nasjonal praksis. Samlingen inneholder også metode for sluttkontroll og periodisk verifikasjon av elektriske lavspenningsinstallasjoner.

– NEK 400 er den norske utgaven av den europeiske og internasjonale standardserien IEC 60364. Del 1 til 7 er internasjonal, men er oversatt til norsk og tilpasset norske forhold. Del 8 i standarden er nasjonal og gjelder da kun for det norske markedet. Fra 2018-utgaven og frem til 2022-utgaven er det arbeidet med oversettelse og implementering av reviderte delstandarder.  Det er derfor en rekke endringer mellom de to utgavene. Av de områdene med flest endringer vil jeg nevne solcelleinstallasjoner, elbil-lading og landbruk, sier Jon-Steinar Hanstad, direktør teknisk seksjon i Nelfo.

For elbil-lading er kravene til overstrømsbeskyttelse og jordfeilbeskyttelse omtrent på samme nivå som i 2018-utgaven.

– Kravene er at hvert tilkoblingspunkt skal være beskyttet av et overstrømsvern, og at jordfeilbeskyttelsen kan ivaretas ved jordfeilbryter type B eller jordfeilbryter A/F i kombinasjon med RDC-DD i samsvar med IEC 62955. Når det gjelder valg av ladekontakt er det tatt med type 3 A for lette kjøretøy, noe som foreløpig er lite utbredt. 

– Det er også kommet inn krav om at alle tilkoblingspunkter for kjøretøy skal være type 2, NEK EN 62196-2. Tilkoblingspunktet skal være beskyttet av et overspenningsvern i installasjonen og det må vurderes om det skal settes opp flere overspenningsvern etter 10 meter, sier han.

Det er også lagt inn anbefalinger om å vurdere USB-ladeuttak i boliger i samråd med eier av installasjonen. 

– Erfaring og tilbakemeldinger tilsier at en fast installert USB-lader er tryggere enn de som plugges i stikkontakten. Det er flere forhold rundt dette som det skal jobbes videre med og foreløpig er det altså ikke krav til å legge opp ladeuttak. Ladeuttak bør også være USB C, da det er denne standarden de store produsentene av forbrukerelektronikk og EU har valgt.

– I forbindelse med bredbåndsutbyggningsloven er det kommet inn krav om å legge opp en passiv infrastruktur for ekom-installasjoner. Det vil i praksis si at det skal legges opp rør og bokser i henhold til det antall som er beskrevet for de enkelte rom i NEK 700-serien. Rørene går da fra primær distribusjonsplass og ut i de enkelte rom. I NEK 400 er det da et krav om å sette opp to uttak ved hvert planlagte ekom-uttak. Det betyr i praksis at det skal være en dobbel stikkontakt i nærheten av et fremføringspunkt for kommunikasjonsuttak, KO. Det er uavhengig av om KO er installert og kommer i tillegg til de øvrige stikkontaktene som skal monteres for det enkelte rom, sier Hanstad.

Det er gjort en rekke flyttinger av krav som gjør at standarden blir mer stringent i forhold til de enkelte delkapitlene. 

– Det betyr at de tekniske kravene til sikkerhet, funksjon og annet er lagt til del 4, samt at valg og montasje av utstyr er lagt til del 5. Jeg ønsker samtidig å minne leserne av NEK 400 om å se alle delene i sammenheng. Ikke gå i fella å bare les et enkelt krav i del 5, men se dette i sammenheng med kravene i de øvrige delene av standarden, sier han.

Hanstad peker også på tydeliggjorte krav til systemreferanseleder i TN-systemer og korrekt forankring av denne i alle driftsmoduser.

– Dette er krav som ivaretar installasjoner med flere kilder og ulike driftsmodus. Det er svært viktig at det til enhver tid finnes en forankring tilbake til installasjonens systemjord og at det ikke gjøres flere sammenkoblinger av N og PE rundt i installasjonen. Det kan føre til spenningsstigning i installasjonene eller vagabonderende strømmer i anlegget. En rekke nye installasjoner vil ved installasjon, eller i løpet av kort tid, få montert solcelleanlegg og batterianlegg hvor dette blir viktig, sier han.

I del 806 henvises det til standardene 485 og 486 for prosjektering og gjennomføring av batteriinstallasjoner. Etter at NEK 400:2022 ble lansert er disse to delstandardene slått sammen til èn publikasjon, NEK 487. Det finnes derfor ingen nasjonale krav til batteriinstallasjoner, slik det var i 2018 utgaven.

I delkapittelet om solcelleinstallasjoner er det ved revisjon brukt tid på å forbedre språket slik at kravene skal være lettere å forstå på en entydig måte.

– Dette gjelder for eksempel for kravet som omhandler valg av jordfeilbryter. Vi har jobbet med å øke brannsikkerheten i denne typen installasjoner basert på informasjon fra bransjen om utfordringer knyttet til brann i DC-brytere. 

– Dersom det monteres en DC-bryter er det nå krav om å sette opp en ikke-brennbar plate bak bryteren hvis kapslingen er brennbar og bryteren er plassert på en brennbar vegg. Det er da spesifikke krav til størrelsen på platen som skal være bak både inverter og DC-bryter i slike tilfeller. Det er satt et spesifikt krav til bruk av standardiserte solcellekabler, dette er med bakgrunn i at kablene skal ligge på et tak i 30 år og blir utsatt for høy grad av ytre påkjenning. Kabler som er laget etter standarden NEK EN 50618 tåler disse påkjenningene over tid, og er spesielt egnet for solcelleanlegg, sier han.

De nye kravene i 705 er basert på spesifikasjonen for landbruksinstallasjoner, som NEK utarbeidet for noen år tilbake. 

– De nye kravene ble utarbeidet på bakgrunn av en forespørsel fra landbruksnæringen, og i samarbeid med NK 64. Nelfo mente at disse kravene burde tas inn i standarden og ikke kun som en del av en spesifikasjon, og vi spilte derfor dette inn i revisjonsprosessen. 

Landbruks- og hagebruksområder er spesielle områder som krever ett særskilt fokus ved prosjektering og gjennomføring. Det er høy grad av ytre påvirkning, lett antennelig omgivelser, utfordringer knyttet til galvanisk korrosjon og store utfordringer ved bygningsbrann. 

– Alle disse forholdene er tatt i betraktning og adressert i den nye utgaven av standarden. Det er derfor satt de samme kravene til koordinering av ledere og vern som i boliger, det er satt et minste tverrsnitt på ledere som tilkobles stikkontakter, det er grenser for snittbelastning og temperatur i tavler, og det er krav til isolerte beskyttelsesledere for å beskytte mot galvanisk korrosjon i husdyrrom, sier han.

Hvilke muligheter og utfordringer medfører slike endringer for elektrobransjen?

– Norske myndighetene lager overordnede lover og forskrifter som utgjør det juridiske rammeverket. Videre peker forskriftene på standardene for å beskrive detaljene som skal til for å ivareta elsikkerhet og mye annet. Ved å kjenne disse standardene godt kan man lage installasjoner som er forutsigbare i forhold til hva man minimum skal levere. Det er viktig å huske at NEK 400 er minstekravet til elsikkerhet og funksjon i et elektrisk anlegg.

– Jeg mener at det vil være en konkurransefordel for enhver installasjonsbedrift å kunne standarden NEK 400 godt. Det fører til at man kan finne flere gode løsninger innenfor samme område, og prosjekter anlegg som vil vare over tid og som kunden blir fornøyd med. Å rette opp installasjoner fordi man ikke kjenner kravene godt nok er kostbart for bedriftene og vil skade omdømmet blant kundene, sier Hanstad.

Han opplever at elektrobransjen er interessert i å holde seg oppdatere på endringer i regelverk og standarder. 

– Når det gjelder NEK 400 er den i særklasse og skaper stor interesse på kurs, webinarer og foredrag. Nelfo har en rekke tilbud til medlemmene slik at de kan oppdatere seg på NEK 400. Der vil jeg spesielt trekke frem Elflix, en ny strømmetjeneste vi har lansert. 

– I Elflix lager vi bransjetilpasset innhold på spesifikke tema, slik som NEK 400 og andre nyheter. Fordelen med en slik strømmetjeneste er at de som bruker tjeneste kan velge å se innhold når de selv har tid. På den måten har bedriftene mulighet for å oppdatere de ansatte kontinuerlig og sørge for kontinuerlig læring, avslutter Hanstad.