THEMA har, i samarbeid med Motiva, COWI og CIT Renergy, og på oppdrag fra Nordic Energy Research laget rapporten som gir nordiske myndigheter oppdatert kunnskapsgrunnlag for utvikling av regulatoriske tiltak og fremmer effektiv bruk av fleksibilitetsløsninger. Her kan du lese hele rapporten.
De nordiske landene har i flere år testet etterspørselsfleksibilitet fra smarte apparater gjennom teknologipiloter og markedsinitiativer. Likevel har få tiltak blitt skalert til varige løsninger i kraftsystemet. Totalt er 45 pågående eller avsluttede initiativer identifisert på tvers av Norden.
De fleste er tekniske demonstrasjoner eller pilotprosjekter som inkluderer økonomisk kompensasjon, verifisering av levering og testing av markedsmekanismer, konkluderer THEMA.
Teknologiske og markedsbarrierer hindringer
Nærmere analyser av ti utvalgte initiativer i de nordiske landene viser at det er flere barrierer som hemmer både tilbudet og bruken av lønnsom etterspørselsfleksibilitet. DSO-er velger derfor ofte kostbare alternativer, som økt nettutbygging eller fleksibilitet fra dyrere kilder, noe som gir høyere kostnader for sluttbrukerne.
Aggregatorer må investere betydelig for å bygge en samlet portefølje av laster, mens kompensasjonen ofte er lav. Samtidig møter aktørene utfordringer knyttet til markedsdesign, krav til deltakelse og tilgang til relevante plattformer.
Mangelen på standardiserte krav til apparaters tekniske fleksibilitet og kommunikasjonsprotokoller hemmer også utviklingen av forbruksfleksibilitet. Økt standardisering og interoperabilitet er nødvendig for at ulike apparater og plattformer skal kunne samhandle effektivt.
Barrierene må ses i sammenheng. Mange kan løses gjennom forbedret teknisk standardisering eller ved å endre kravene for deltakelse i markedet.
Flere reguleringer og bransjestandarder er under utvikling for å adressere barrierene for etterspørselsfleksibilitet. På EUnivå er et harmonisert regelverk fortsatt under utarbeidelse. Den frivillige EU Code of Conduct (CoC) for smarte apparater fremmer interoperabilitet mellom produkter, men mangler tidsplan for innlemmelse i et bindende EU-regelverk.
Seks hovedbudskap
De nordiske landene, med sin erfaring fra pilotprosjekter og demonstrasjoner, er godt posisjonert til å gå foran EU og ta en ledende rolle innen etterspørselsfleksibilitet. For å fremskynde utviklingen anbefales et tydelig veikart med milepæler for standardisering, interoperabilitet, fleksibilitetskriterier og minimumskrav. Vi fremhever seks anbefalinger for nordiske myndigheter:
Teknologinøytral regulering for DSO-er: Gi insentiver til å velge kostnadseffektive løsninger, enten det er nettinvesteringer eller operasjonelle tiltak.
Sterkere DSO-forpliktelse til fleksibilitetsløsninger: DSO-er må sikre markedslikviditet gjennom minimumskompensering og langsiktige avtaler
Styrket koordinering mellom aktører: Bedre samarbeid mellom TSO-er, DSO-er og andre aktører er nødvendig for å harmonisere markeder og løse tekniske barrierer.
Enklere verifisering for små laster: Små laster bør belønnes for å være klare til å respondere på signaler, fremfor kostbar individuell verifisering.
Revurdering av risikohåndtering i nettet: Kalkulert usikkerhet ved aktivering av etterspørselsfleksibilitet kan tolereres for å bedre utnyttelse av nettet og redusere kostnader.
Alternativer til markedshandel: Betingede tilkoblinger, bilaterale avtaler og nettariffer kan i enkelte tilfeller være mer effektive enn komplekse markeder.
Med riktige insentiver og reguleringer kan smarte apparater bli en nøkkelressurs for et mer fleksibelt, grønt og kostnadseffektivt kraftsystem.
