Mangel på yrkesfaglærere kan skape problemer for elektrobransjen

NRK kunne den 16. august 2025 beskrive deler av dagens situasjon. Noah Olsen hadde fullført elektrolinja på Narvik VGS og gledet seg til andreåret med el-energi og el-kom. Men en drøy uke før skolestart fikk han beskjed om at han ikke fikk plassen likevel, og endte opp med hybel og faget industriteknologi i Harstad, 10 mil unna. Årsaken var hovedsakelig lokal lærermangel. Situasjonen er lik flere steder i landet.

– Vi har hatt yrkesfag og elektro som en del av fagbasen på Hadsel VGS i mange år. Skolen består av to studiested, Stokmarknes og Melbu, hvor elektro er på Melbu. Tilgangen på yrkesfaglærer har stort sett vært grei, både på yrkesfag og fellesfag, men det har skjedd en endring de siste fem årene i retning av at det blir vanskeligere å rekruttere yrkesfaglærere, deriblant til elektro. I dag kunne vi hatt 15 ekstra elevplasser i førsteklasse og kanskje på VG2, men er sjanseløse på grunn av mangel på lærere. Det å skaffe yrkesfaglærer til elektro er ikke bare et problem her i Hadsel, men også i andre deler av Nordland og resten av landet. Samtidig opplever vi økt interesse for yrkesfag blant elevene, men sliter med å opprettholde samme klassestruktur som følge av mangel på programfaglærere, sier Frank Karlsen, rektor ved Hadsel VGS.

Han forteller at alternativet for elevene er å flytte til andre skoledistrikter eller velge andre fag. Skolen ser midlertidig at de som ikke får plass på yrkesfag velger andre eller tredje valg på samme skole, fremfor å flytte langt.

Karlsen peker på økende interesse i yrkesfag og gode fremtidsutsikter for elevene.

– Det er stor etterspørsel etter lærlinger generelt innen alle yrkesfag. Mediefag er litt spesielt, men vi har seks andre utdanningsprogram hvor det er greit å finne lærlingeplasser til elevene. Vi har deltatt på yrkesmesser og yrkesfagdager i mange år og ser at det er blitt en kamp om lærlingene. De dyktigste elvene blir i mange tilfeller «headhuntet» på et tidligere tidspunkt enn tidligere.

Han peker på flere faktorer som bestemmer tilgangen på yrkesfaglærere, men at lønn kanskje er viktigst.

– Vi har en del lærere som slutter og går over til bransjen, noe som har ført til at skolen har fått redusert kapasiteten over tid. Det fører til at det kommer færre lærlinger ut i regionen om noen år, mens behovet fortsetter oppover. Det vil skape en mismatch i markedet, sier han.

Karlsen forteller at bakgrunnen til en yrkesfaglærer er forskjellig.

– Det vanligste i dag er at kandidaten har fagutdanningen og har jobbet som elektriker før de søker jobb i skolen. Noen har tatt yrkesfaglærerutdanning eller tatt praktisk pedagogisk utdanning (PPU). En god del som har søkt innen elektro har ikke den pedagogiske utdanningen, men tar den deltid etter at de har begynt som lærer. Det har også vært en flaskehals at kandidater ikke har kommet inn på PPU, selv om det er en kortere utdanning enn bachelor som yrkesfaglærer. Det er mange som mener det er for høye krav til å komme inn på PPU, og jeg tror vi mister noen fremtidige lærere der.

 – Det er vanskelig å si hva man kan gjøre med dette. Det kan være endringer i regelverket eller om man skal åpne for mer tid ute i bedriftene. Høyere lønn er problematisk siden noen lærere da få bedre lønn enn andre. Vi vet det kommer færre lærlinger, og da må vi snakke med bransjen for å finne løsninger, sier Karlsen.

Joakim Sennesvik, fylkesråd for utdanning og kompetanse i Nordland Fylkeskommune, kjenner problemstillingen godt. 

– Ut fra tilbakemeldinger og nasjonale saker som «Uforståelig lønnsforskjell for yrkesfaglærere i FriFagbevegelse» fra 2016, virker det vanskelig å konkurrere på lønn. Lavere arbeidsledighet gir kamp om kvalifisert arbeidskraft og da tyr gjerne private bedrifter til høyere lønn for å rekruttere. Dette er en nasjonal utfordring som også er omtalt i «Kan bli krise dersom vi ikke får flere yrkesfagslærere – Nito-president roper varsko», sier han.

Sennesvik mener skolene må tilrettelegge for elever som velger å flytte.

– Vi har en desentralisert skolestruktur og mange elever flytter et eller to år for å ta videregående. Det beste er å legge til rette for elever som flytter slik at de føler seg godt ivaretatt og trygge i nye omgivelser på et nytt sted. Dette er også med på å bevare tilbud på skoler som har få søkere, og sikre oppstart av disse, noe som er svært positivt både for elever, ansatte og lokalmiljøene. 

– Jeg vil trekke frem Saltdal videregående skole som et meget godt eksempel. Før dette skoleåret dro lærerne til Andøy for å reklamere for VG2 automatisering. Dette er et tilbud som har vært forsøkt på Hadsel VGS i flere år, men uten nok søkere og er nå nedlagt. Dermed er det ingen skoler i den nordligste regionen som tilbyr dette. 

– I Saltdal har det stort sett vært god plass på automatiseringslinjen. Vi ser tydelige resultater av slike tiltak, og ved hoved-inntaket var det åtte elever fra Andøy som fikk tilbud om VG2-plass på Saltdal VGS, avslutter Sennesvik.