– Etter vårt syn er det to regelsett i EØS-avtalen som utfordres av Norgespris, både Statsstøttereglene og tredje elmarkedsdirektivet, direktiv 2009/72. Vanligvis anses ikke støtte til husholdninger som statsstøtte siden regelverket kun gjelder for støtte til foretak. Men slik Norgespris til husholdningene er utformet kan den likevel utgjøre statsstøtte dersom den fører til økonomiske fordeler for enkelte bransjer til ugunst for konkurrerende bransjer. Et velkjent eksempel er MVA-fritaket for elektriske biler, noe som EFTA Surveillance Authority (ESA) har ansett for å være indirekte statsstøtte. Vi mener at Norgespris også kan være indirekte statsstøtte, siden ordningen eksempelvis vil gjøre det mindre attraktivt for privatpersoner å kjøpe varmepumper sammenlignet med nye varmekabler eller ny panelovn, sier Clemens Kerle, assosierte partner i CMS Kluge.
Advokatselskapet har utarbeidet rapporten «Vil Norgespris være i strid med EØS-avtalen?» på oppdrag fra Zero, Naturvernforbundet, Norsk Varmepumpeforening, NHO Elektro og Elektroforeningen. Rapporten ble presentert den 26. mai på Zero sitt frokostmøte om Norgespris.
Mulig statlig inngrep i kraftmarkedet
Han peker på elmarkedsdirektivet som et potensielt hinder for innføringen av Norgespris.
– Elmarkedsdirektivet krever at statlige inngrep i kraftmarkedet blant annet må være forholdsmessig, og at sårbare kunder beskyttes. Norgespris er etter vårt syn å anse som et statlig inngrep i kraftmarkedet siden den vil påvirke strømprisen i både sluttbruker- og engrosmarkedet.
– Vi mener også at den kan anses som uforholdsmessig. Det finnes en rekke alternativer som ikke vil ha Norgespris’ negative bivirkninger, eksempelvis at de med høyest strømforbruk vil profitere mest, men de som trenger hjelp vil få mindre fordeler, dersom de i det hele tatt velger Norgespris.
Hva kan endres i forslaget til strømstøtte for å gjøre den innenfor regelverket?
– Det har vi ikke vurdert nærmere, men dersom støtten avkobles fra forbruk og gis som forbruksuavhengig pengestøtte vil ordningen uten tvil være forenlig med EØS-retten.
Hvordan gir andre europeiske land strømstøtte?
– Hvordan andre europeiske land gir strømstøtte har vi ikke full oversikt over, men i mange europeiske land er det kun personer med lave inntekter og andre sårbare forbrukere som er skjermet fra markedspriser, og mottar eksempelvis rabatter. Det kan også bemerkes at markedsmessige fastpriskontrakter er mye mer utbredt i andre land.
Hvordan kan forslaget behandles videre?
– Dersom ordningen er i strid med elmarkedsdirektivtet, kan ESA innlede en traktatbruddssak mot Norge og ta Norge til EFTA domstolen. EFTA-domstolen kan pålegge Norge å endre eller oppheve ordningen.
– Dersom ordningen er i strid med statsstøttereglene, kan ESA eller en norsk domstol, kreve at støtten tilbakeføres fra ordningens indirekte mottakere. I vårt eksempel ovenfor kan det eksempelvis være produsenter av panelovner, avslutter Kerle.
