Fra 2012 til 2022 gikk energibruken per husholdning i gjennomsnitt ned fra henholdsvis rundt 20.200 kWh til 17.500 kWh, skriver SSB. Energibruken per kvadratmeter boligareal gikk mer ned, med 17 prosent fra 185 til 154 kWh. Dette skyldes at gjennomsnittlig boligareal i utvalget har steget noe siden forrige undersøkelse i 2012, skriver SSB.

Den største endringen i energibruk fra 2012 er bruken av fyringsolje og parafin, som i stor grad har opphørt. Dette er på grunn av forbudet mot fyringsolje som ble innført i 2020. Også strømforbruket per husholdning gikk ned med rundt 7 prosent. 

Vi bruker også mindre ved enn før, med en nedgang på rundt 30 prosent. Dette henger sammen med varmepumpens økte popularitet, men tall fra SSBs årlige statistikk for energibalanse viser at vedforbruket steg litt fra 2020 til 2022. Dette er trolig på grunn av de økte strømprisene i 2021 og 2022. 

Over 40 prosent hadde varmepumpe i 2022 

I 2022 hadde 41 prosent av alle husholdningene varmepumpe, opp fra 27 prosent i 2012. For eneboliger var andelen med varmepumpe hele 65 prosent i 2022, som er 21 prosentpoeng mer enn i 2012. 

Men det har også vært en dobling i andelen våningshus, rekkehus/tomannsboliger og blokkleiligheter som har installert varmepumpe. Her var andelene med varmepumpe henholdsvis 59, 33 og 13 prosent i 2022. 

De fleste – rundt 35 prosent av alle husholdninger – har luft til luft-varmepumpe, mens 7 prosent har annen type varmepumpe basert på jord, vann eller fjell. Dette er et dyrere alternativ, men kan gi et vannbårent oppvarmingssystem til hele huset, og er ofte enda mer energibesparende. 

Nedgangen i energibruk over tid har trolig sammenheng med den økte bruken av varmepumper, og andre tiltak for å spare energi. 

Energibruken øker med inntekt og husholdningsstørrelse

Statistikken viser at energibruken øker med husholdningsinntekten. For eksempel er energibruken omtrent dobbelt så høy i boliger med nettoinntekt over 1,2 millioner sammenlignet med de som har inntekt under 450 000 kroner. Dette henger sammen med at husholdninger med høy inntekt gjerne består av flere personer med inntekt, og at de bor i større boliger – ofte eneboliger. 

Lavinntektshusholdninger er typisk enslige, studenter og lignende grupper som bor i blokkleilighet eller kollektiv. Antall personer i husholdningen har også betydning for energibruken. Energibruken er dobbelt så høy i en husholdning med 5 personer eller flere, enn i en-personhusholdning. For disse gruppene er forbruket på henholdsvis 25600 og 13400 kWh i snitt. 

Dette har igjen sammenheng med forskjeller i areal og boligtype. En stor husholdning har behov for en større bolig, enn en enslig student. 

Varmt vær og økte energipriser i 2022 

Det må også nevnes at varmere klima har bidratt til å dempe energibehovet over tid. Mens temperaturen i 2012 var var 0,65 grader Celsius under klimanormalen, så var det varmere enn normalt i 2022, med en temperatur 0,7 grader Celsius over klimanormalen. Både 2021 og 2022 var spesielle år med tanke på energibruken. Mens strømprisene til husholdninger lå på 84 øre/kWh i snitt i 2020 så bidro lav fyllingsgrad i vannmagasinene i mesteparten av 2022, økte energipriser i Europa og det faktum at Norge er tilknyttet det europeiske kraftmarkedet gjennom strømkabler til utlandet, til en fordobling i strømprisene. 

Totale strømpriser fratrukket strømstøtte lå på hhv 142 og 157 øre/kWh i snitt i 2021 og 2022, men det var store regionale forskjeller. I Agder var strømprisen i 2022 på 2 kroner/kWh i snitt etter at strømstøtte var trukket fra, mens Troms og Finnmark hadde rundt 74 øre/kWh i snitt dette året. 

Mange gjennomfører strømsparetiltak 

De økte strømprisene har trolig bidratt til at flere gjennomførte tiltak for å redusere energibruken i 2021-2022. Rundt 14 prosent i utvalget hevder at de har gjennomført ulike tiltak som å bytte vinduer, etterisolere, totalrenovere, få nytt oppvarmingssystem eller ny kledning/tak de siste 12 månedene. Det vil si i løpet av 2021 eller 2022, siden undersøkelsen ble gjennomført løpende gjennom hele 2022. 

Denne andelen var høyest for våningshus og eneboliger (ca. 20 %), og lavere for blokkleiligheter (7 %). Mange husholdninger i blokkleiligheter leier bolig, og/eller de betaler for strøm, varmtvann eller oppvarming gjennom husleia eller i fellesutgifter til borettslag, noe som kan være en medvirkende årsak til at de gjør færre slike tiltak. 

Data som er koblet på fra Elhub viser at antallet husholdninger i undersøkelsen som solgte strøm på nett, trolig ved bruk av solcellepaneler fordoblet seg på ett år, med en økning fra 16 til 34 husholdninger fra januar 2022 til slutten av 2022. Utvalget er på 3507 husholdninger – så det utgjør en liten andel – kun ca. 1 prosent, men det viser at det har vært en økt interesse for strømsparing, noe som trolig har sammenheng med økte energipriser. 

Noe som trekker opp strømforbruket, er den betydelig økningen i elbiler. I 2022 utgjorde elbiler rundt 20 prosent av personbilene brukt til egentransport, mens ca. 11 prosent var hybridbiler (bilparken,SSB). Til sammenligning utgjorde elbiler kun 0,3 prosent av personbilene i 2012. En elbil som kjøres 13000 km i året vil trenge rundt 2600 kWh strøm, ved et forbruk på 0,2 kWh/km. De fleste lader elbilen hjemme mesteparten av tiden. Men vi har altså likevel greid å redusere strømforbruket over tid. 

Lavest energibruk i Oslo 

Sammensetning av ulike boligtyper i de ulike fylkene påvirker energibruken. Blant ulike fylker i 2022 så var gjennomsnittlig energiforbruk lavest i Oslo, med rundt 12200 kWh per husholdning. Dette må sees i sammenheng med at her er det mange studenter og enslige, og at hele 75 prosent av boligene i Oslo er blokkleilighet eller bygning for bofellesskap. 

Men Oslo er det fylket med høyest fjernvarmeforbruk, med rundt 1160 kWh i snitt. Det skyldes at blant ulike boligtyper så er fjernvarme mest utbredt i blokkleligheter, og Norges største fjernvarmeverk ligger dessuten i Oslo. 

I gjennomsnitt for landet var andelen eneboliger på 48 prosent i 2022, men denne andelen er en del høyere blant annet for Innlandet og Nordland. Ikke uventet blir det brukt mest energi i kaldere strøk i Norge. I Nordland, og Troms og Finnmark var gjennomsnittlig energiforbruk på henholdsvis 20900 og 21500 kWh i 2022.

Kilde: SSB