Ny transformatorstasjon skal styrke strømnettet i nord

Den britiske regjeringen vurderer insentiver til bilprodusenter som tilbyr elbiler med V2G-teknologi. Bilene kan i prinsippet levere strøm tilbake til nettet eller boligen. Forslaget er interessant for ladebransjen, men inngår i en bredere diskusjon om britiske utslippskrav.

Norges vassdrags- og energidirektorat avslår søknaden om å bygge Grøna kraftverk i Tydal kommune i Trøndelag.

Kraftverket var beregnet å kunne produsere 10,5 GWh strøm i året. NVE mener likevel at konsekvensene for reindrift og naturmangfold er større enn fordelene ved kraftproduksjonen.

Avslaget viser at planlagte kraftprosjekter fortsatt må veies mot hensyn til natur og andre interesser, selv når de kan bidra med ny fornybar energi.

Kilde: NVE

Ventconnect AS i Lørenskog og Fiberkompaniet AS i Lillestrøm er blant elektrobedriftene som er registrert konkurs i oktober.

Ventconnect AS fikk registrert konkurs 20. oktober, mens konkursen i Fiberkompaniet AS ble åpnet 15. oktober og registrert dagen etter, ifølge opplysninger fra Brønnøysundregistrene.

Begge selskapene er registrert med næringskode 43.210, elektrisk installasjonsarbeid. Fiberkompaniet hadde ifølge virksomhetsopplysningene virksomhet knyttet til svakstrøm og fiber.

Kilde: Brønnøysundregistrene.

Hvordan vil regn, vind, temperatur og luftfuktighet påvirke bygninger i årene som kommer? Det skal SINTEFs nye digitale verktøy Framklim gjøre det enklere å undersøke.

Portalen gir rådgivere og prosjekterende tilgang til historiske klimadata med timeoppløsning fra 1991 til 2025, samt klimafremskrivninger for perioden fram mot slutten av århundret. Dataene kan blant annet brukes til å analysere risiko for slagregn mot fasader, fuktskader og muggsopp, og til å vurdere hvilke tiltak som kan gjøre bygg mer robuste.

Verktøyet er utviklet med utgangspunkt i nasjonale klimadata og skal supplere eksisterende løsninger for energiberegning og dimensjonering. Ifølge SINTEF er det særlig viktig å kunne analysere faktiske værforløp og krevende perioder, framfor å basere vurderingene på gjennomsnittlige værår.

Framklim er utviklet av SINTEF og bygger blant annet på forskningsarbeid ved NTNU og prosjektet CliVa.

Den britiske regjeringen vurderer å gi bilprodusenter insentiver til å utstyre flere elbiler med teknologi for toveis lading. Det kan gjøre bilene til en ressurs for strømnettet, samtidig som de kan levere strøm tilbake til boligen.

Vehicle-to-grid (V2G) gjør det mulig å lade bilen når strømmen er billig og sende elektrisitet tilbake til nettet når etterspørselen er høy. Med vehicle-to-home (V2H) kan batteriet i stedet forsyne boligen med strøm.

Forslaget inngår i en gjennomgang av Storbritannias krav til salg av nullutslippsbiler. Ifølge The Guardian vurderer myndighetene en ordning der bilprodusenter kan få kreditter for å tilby teknologien.

Tilhengere mener toveis lading kan bidra til å balansere et kraftsystem med økende innslag av sol- og vindkraft. Kritikere advarer samtidig om at insentivene kan gjøre det mulig for bilprodusenter å selge flere bensinbiler uten å bryte kravene til elbilsalg.

Kilde: The Guardian

Dette skriver Elotec etter å ha blitt kåret til Årets leverandør under Elnett Gruppens fagdager på Gardermoen: "Bak produktene våre står mennesker som hver dag bidrar med fagkunnskap, tett oppfølging og løsninger som skaper verdi i kundenes prosjekter. Prisen er en anerkjennelse av innsatsen til hele Elotec-laget – fra utvikling og produksjon til salg, kundesenter og support.

For oss handler det om å være en samarbeidspartner kundene kan stole på, både når løsninger skal velges, under installasjon og i oppfølgingen etterpå. Takk for tilliten

Årets fagdager ga rom for gode faglige diskusjoner, erfaringsutveksling og hyggelige møter med medlemsbedriftene i Elnett Gruppen.

Tilliten tar vi med oss videre – og vi skal jobbe hardt for å fortjene den også fremover."

Gratulerer med bestått meget godt fagprøve til Christian Arnesen, Folkets Elektro AS, bestått til Haota Abdulla Mohammed og Theo Nicolai Krøsgård Larsen, Bravida Norge AS Avdeling Elektro Fredrikstad. Alle tre i elektrikerfaget. Kilde: OKE Østfold.

Regjeringen anslår at de vil bruke 660 millioner kroner på norgespris for fritidsboliger neste år.

– Det vil si at dersom fritidsboligene fjernes fra norgesprisordningen for strøm, vil statens utgifter reduseres med om lag 660 millioner kroner i 2027, skriver Finansdepartementet i et svar på spørsmål fra SV.

Anslaget tar utgangspunkt i at norgespris økes til 45 øre/kWh uten moms, slik regjeringen har foreslått, og at dagens tak på 1000 kWh i måneden beholdes for hyttene.

– I beregningene er det lagt til grunn at 80 prosent av fritidsboligene i sørlige Norge og 35 prosent av fritidsboligene i Midt-Norge inngår avtale om norgespris for strøm. For Nord-Norge er det lagt til grunn at ingen fritidsboliger vil velge norgespris, skriver departementet.

Kilde: Finansavisen

Det norske fornybarselskapet Scatec nedjusterte 21. oktober sitt anslag for EBITDA fra kraftproduksjonen i 2026 med 300 millioner kroner, til mellom 3,3 og 3,6 milliarder kroner.

Selskapet peker på flere forhold, blant annet krigen i Ukraina, endringer i reservemarkedet på Filippinene og valutautviklingen. Et av punktene er forsinket kommersiell oppstart for batterilagringsanlegget Mogobe i Sør-Afrika. Her oppgir Scatec at forsinket tilkoblingsarbeid hos det statlige nettselskapet Eskom har skjøvet på oppstarten.

Otovo har gjennomført en rettet emisjon som tilfører tre millioner amerikanske dollar. Selskapet oppgir at det dermed har hentet rundt 40 millioner dollar i løpet av litt over tolv måneder.

Pengene skal blant annet brukes til strategiske oppkjøp, videre vekst og arbeidet med en mulig dobbeltlisting i USA. Otovo fremhever sin egenutviklede AI-plattform, Endurance, som ifølge selskapet håndterer energisystemene til mer enn 65.000 kunder

Dagens Næringsliv skriver at droneekspert Nils Håheim-Saers advarer mot at norske kraftselskaper bruker kinesiske droner til detaljert kartlegging av strømnettet. Han mener dette kan gi uvedkommende tilgang til informasjon om kritisk infrastruktur og legge til rette for sabotasje.

Tyskland installerte nye batterilagre med en samlet kapasitet på rundt 8,2 GWh i årets ni første måneder. Det er 91 prosent mer enn i samme periode i fjor.

Ifølge den tyske solenergiforeningen BSW-Solar ble det satt i drift mer enn en halv million nye batterilagringssystemer fra januar til september 2026.

Veksten var størst blant storskala batterier. I denne kategorien ble det installert rundt 3,8 GWh, mer enn fire ganger så mye som i tilsvarende periode i 2025. Husholdningsbatterier sto for 3,2 GWh, mens kommersielle anlegg bidro med rundt 0,7 GWh.

Tallene er basert på registreringer hos Bundesnetzagentur fram til 12. oktober. De illustrerer den økende betydningen av batterier for lagring av sol- og vindkraft og for bedre utnyttelse av eksisterende strømnett.

Kilde: Renewables Now,

Area Nett frykter at ulik framdrift i to nettprosjekter kan forsinke Statnetts planlagte 420 kV-forbindelse mellom Skaidi og Lebesby.

Area Nett fikk 16. oktober konsesjon til en 18 kilometer lang 132 kV-forbindelse mellom Skaidi og Smørfjord. Ifølge selskapets administrerende direktør, Håvard Pedersen, kom konsesjonen mer enn ett år etter at Statnett fikk konsesjon for sin forbindelse mellom Skaidi og Lebesby.

Pedersen mener tidsforskjellen kan skape utfordringer for framdriften i den samlede nettutbyggingen. Det er foreløpig ikke dokumentert at Statnetts prosjekt faktisk vil bli forsinket.

Kilde: Energiteknikk

Europeisk vannkraftproduksjon falt til sitt laveste nivå for et tredje kvartal siden 2015, ifølge en markedsoppsummering fra Montel.

Produksjonen var 84,8 TWh i tredje kvartal 2026, en nedgang på 13 prosent sammenlignet med samme periode året før. Langvarig varme og tørke bidro til lavere vannføring og reduserte magasiner i flere europeiske land.

Produksjonen fra elvekraftverk falt særlig kraftig i Østerrike, Frankrike og Italia. Montel peker på at redusert tilgang på vannkraft kan øke behovet for gasskraft, import og annen regulerbar produksjon, særlig i perioder med lite vind- og solkraft.

Utviklingen kan få betydning for kraftmarkedene i Europa, men gir ikke alene grunnlag for å konkludere om norsk magasinfylling eller norske strømpriser.

Kilde: Renewables Now

Nye tyske regler skal gjøre det enklere å bruke energilagre og toveis elbillading aktivt i kraftsystemet.

Den tyske energiregulatoren Bundesnetzagentur vedtok 1. oktober nye regler for markedsintegrasjon av batterier og ladepunkter, kjent som MiSpeL. Regelverket skal blant annet legge bedre til rette for at strøm fra elbilbatterier kan mates tilbake til nettet, og at batterier kan brukes mer fleksibelt i samspill med strømnettet og fornybar kraftproduksjon.

Reglene åpner for ulike måter å beregne energistrømmer på. I enkelte tilfeller kan husholdninger med solcelleanlegg på opptil 30 kWp benytte en forenklet ordning der én måler normalt er tilstrekkelig.

Nettselskaper og måleoperatører har en overgangsperiode fram til utgangen av september 2027 for å gjennomføre regelverket. Den forenklede ordningen forutsetter også nødvendig godkjenning fra EU-kommisjonen.

Endringene gjelder Tyskland, men kan være relevante for norske aktører som følger utviklingen innen V2G, batterilagring og fleksibilitet i strømnettet.

Kilde: Bundesnetzagentur – MiSpeL

NVE har gitt Eviny og Norsk Vind konsesjon til å bygge Moldalsknuten vindkraftverk i Sokndal i Rogaland. Det er ifølge NVE den første konsesjonen til et nytt vindkraftverk på ni år.

Prosjektet er planlagt i et område med eksisterende vindkraft, gruvedrift og infrastruktur. Det skal bygges åtte vindturbiner ved Tellenes vindkraftverk og Titania-gruvene.

NVE har gitt Area Nett tillatelse til å bygge en ny 132 kV-kraftledning mellom Skaidi og Smørfjord. Selskapet får også utvide Smørfjord transformatorstasjon og rive deler av dagens ledning mellom Smørfjord og Lakselv.

Det norske batteriselskapet Bryte går sammen med amerikanske Terraflow Energy og etablerer Terraflow Energy Europe, med hovedkontor i Trondheim. Selskapet skal markedsføre og installere amerikanskutviklede redoks-flow-batterier i Europa. Teknologien er blant annet rettet mot energilagring og stabil strømforsyning til AI-datasentre.

Reuters melder i dag at europeiske myndigheter vurderer å gi operatører av kritisk infrastruktur større adgang til å oppdage, jamme eller stanse droner. Bakgrunnen er bekymring for sabotasje og hybride angrep mot blant annet kraftnett.