Solkraft i motvind: – Perfekt storm har bremset markedet, men fremtiden er lys

– NK 82 er landets solcellekomite og skal speile alle internasjonale komiteer i IEC, NEKs overordnede organisasjon. Komiteen består av 50 medlemmer fra norske produsenter, installatører og andre bedrifter innen fornybart i Norge som påvirker internasjonalt før normene oversettes til norsk. Vi sitter i ulike arbeidsgrupper og reiser verden rundt for å votere på omtrent 200 forskjellige solcellenormer, et omfattende internasjonalt arbeid, sier Stian Tollisen, leder for komiteen og produktansvarlig for solcelleprodukter i Skarpnes.

Skarpnes har utviklet takstein siden 1919 og leverer nå takstein med integrerte solceller sammen med den tyske partneren Autarq GmbH. OVATI er det første BIPV-produktet (Building Integrated Photo Voltaic) basert på betongtakstein.

I tillegg til normer og veiledere for installasjon og produksjon av fornybarartikler for solkraft jobber komiteen også med batterier.

– Som følge av hybride invertere og beredskapsaspektet jobber vi noe med batterier, selv om det finnes en egen komite for det. Vi har et veldig fint faglig nettverk med et bredt nedslagsfelt på et stort område, sier han.

Han legger ikke skjul på at solmarkedet har vært beintøft de siste årene. 

– Vi ser på omtrent 95 prosent fall i privatmarkedet og 50 prosent fall i industri og næring. Fra 2020 til 2023 var det en enorm vekst hvor alle skulle ha. Alt så veldig lyst ut med tanke på målet på 8 TWH for 2030. Så kom det skatteendringer, strømstøtte, lavere Enova-støtte og nå Norgespris som har skapt en perfekt storm som har gitt en totalstopp i markedet. En trist utvikling som dessverre har ført til flere konkurser i bransjen. 

– Vi snakker om dette i komiteen og prøver å påvirke politikere og andre myndigheter. Vi mener Norgespris burde belønne produksjon og lagring og Enøk-tiltak. Etter valget tror vi det er en større sjanse for at det kan innføres en form for gulrot som belønner de som velger tiltak, sier han.

Internasjonalt ser bildet annerledes ut. EU-land har etablert omfattende støtteordninger, noe som gir høy vekst i solkraft. Tollisen mener Norge står foran et midlertidig vakuum på 1–2 år, før nye EU-krav og rammeverk vil bidra til økt aktivitet.

Bygningsintegrerte solceller (BIPV) representerer et marked i utvikling. Tollisen har de siste tre årene hatt ansvar for solcelletakstein i Skarpnes. Han fremhever særlig produktets doble funksjon, både som bygningskonstruksjon og som energiprodusent.

– I motsetning til utenpåliggende paneler gir bygningsintegrerte løsninger både et tett bygg og strømproduksjon. Dersom man uansett skal bytte tak eller bygge nytt, er dette et relevant alternativ, sier han.

BIPV har fått innpass på kirker og verneverdige bygg, hvor tradisjonelle paneler ikke tillates. Til tross for et krevende marked planlegger produsenter videre satsing mot 2027–2029.

Saken fortsetter under bilde:

Parallelt med solcellemarkedet har prisene på batterier falt betydelig. De fleste nye anlegg leveres nå med hybrid inverter, som gjør det enkelt å koble til batterier i ettertid. Tollisen peker på at energilagring har en dobbel funksjon.

– Den største fordelen er at økonomisk optimalisering gjennom egenforbruk av produsert energi. Den andre fordelen er i form av beredskap, og at man kan sikre strømforsyning til grunnleggende funksjoner ved strømbrudd.

– Batterier handler ikke bare om lønnsomhet, men også om robusthet i strømforsyningen. I land som Sverige har skatteinsentiver gitt stor vekst, mens Norge ennå mangler tilsvarende ordninger, sier han.

Begrepet beredskap trekkes i økende grad frem i internasjonale fagmiljøer, særlig med tanke på krig, ekstremvær og sårbar infrastruktur.

Tollisen fremhever flere strukturelle barrierer for videre vekst i Norge:

– For der første mangler vi økonomiske insentiver, både for husholdninger og næringsliv. I tillegg er ikke byggtekniske krav fullt ut harmonisert med EUs direktiver. Til slutt ser vi at nettselskapene opplever solceller, spesielt på næringsparker, som en belastning på nettet snarere enn en ressurs. Støtten til solkraft må betydelig opp for å nå målet på 4.6 TWH innen 2028 og 8 TWH i 2030.

– Det må skapes en modell hvor lokal produksjon og lagring ses som en styrke for nettet. Batteristøtte og økt Enova-støtte kan bidra til å opprettholde kompetanse og installasjonskapasitet på solkraft. Dette må gjøres trygt og sikkert, og det er det vi jobber med i komiteen, sier han.

Til tross for utfordringer vurderer Tollisen fremtiden for solenergi i Norge som lys. Teknologien utvikles raskt, særlig innen virkningsgrad og nye materialer. Han ser for seg et stadig tettere samspill mellom sol, vind og batteri i et dynamisk energisystem.

– Teknologien går fremover og Norden har gunstige forhold for solceller. Lav temperatur gir mindre degradering, og kombinasjonen av solkraft, energilagring og andre fornybare teknologier vil være avgjørende for å nå klimamålene.  I dag er subsidierte strømpriser den største utfordringen for utbredelse av solkraft, avslutter Tollisen.