- Det er et paradoks at det er problemer med få tak i nok folk, samtidig som man bekymrer seg for om det blir nok å gjøre til neste år, sier senior makroanalytiker David Lund i Prognosesenteret.

Høye strømpriser, stigende matvarepriser, løpsk inflasjon og raske rentehevinger, uro i finansmarkedene, forstyrrelser i internasjonal handel, samt krig i Europa. Det er kanskje ikke så lett å se lyspunkter ved inngangen av et nytt år. Det gjelder ikke bare innen bygg og anlegg, men for de aller fleste sektorer i norsk næringsliv. Tekniske installasjoner som El, ventilasjon og VVS utgjør da også en betydelig andel av det totale bygge- og anleggsmarkedet i Norden og påvirkes direkte av konjunktursvingningene. Prognosesenteret er en av aktørene som følger fortløpende hvordan markedet utvikles i de ulike kunde- og bygg-segmentene i Norden. 

Knappheten på arbeidskraft i en rekke sektorer og særlig innen bygg og anlegg, har vært et problem under opphentingen etter pandemien. 

- Det er vel først og fremst at man ikke får tak i nok faglært arbeidskraft som har vært den største utfordringen i 2022, mener Lund. Den aller største bekymringen er likevel ordretilgangen fremover.

Rundt 60 prosent av BAE-næringen oppga før jul at de ikke får tak i arbeidskraften de trenger. Det fører til en økning av etterspørselen etter arbeidskraft, som igjen gjør at aktørene sannsynligvis må betale mer pr. hode. Og når råvareprisene øker, gjør det at materialkostnadene øker. Dermed må det spares inn på andre områder:

- Utfordringer med økte kostnader gjelder jo også bygg og anlegg. Det fører til at prosjekter utsettes eller skrinlegges, eller til enklere utforming og materialvalg for å holde seg innenfor kostnadsrammene. Det kan fort føre til litt dårligere løsninger i enkelte prosjekter, mener han.

Helsebygg fortsatt drivkraft

Lund forteller at nivåene for andre bygg enn boliger ligger an til å holde seg høye i 2023, og på sikt får vi vekst innen helsebygg. Han forklarer at antall igangsettingstillatelser til yrkesbygg steg i 2022 fra året før.

- Næringslivet ikke skrudd på bremsen for nybyggetterspørselen ennå, og de mange igangsettingstillatelsene som ble gitt i 2022 gir grunn til å vente god aktivitet i dette segmentet i 2023, mener han og forklarer at spesielt lager, logistikk og helse bidrar positivt:

- Siden 2019 er det faktisk innen lager og logistikkbygg hvor aktiviteten har økt mest. Det er vel kanskje litt kjedelig for rørleggere, siden det ikke er så store jobber. Men for sykehusbygg utgjør VVS-arbeidene en større andel, ikke minst i forhold til ventilasjonssystemer. Helseforetakene har jo de samme utfordringene med høye byggekostnader, men det er kanskje vanskeligere å utsette helsebyggprosjekter enn andre typer bygg, mener han.

Mye av veksten i 2023 og 2024 er basert på at det blant annet kommer to store sykehusprosjekter i Oslo; nye Rikshospitalet og nye Aker sykehus.

Brems innen samferdsel

Ifølge markedsanalytikeren lå samferdselsinvesteringene an til å bli det største lokomotivet i den norske bygg- og anleggsbransjen framover, frem til sommeren i fjor. Det lå mange store samferdselsprosjekter i løypa for 2023 og 2024, men økte kostnader førte etter hvert til utsettelser. 

- Den nåværende regjering satte foten ned i statsbudsjettet for 2023. Mange prosjekter ble vanskelig å gjennomføre, da kostnadene hadde økt med 20 til 30 prosent i løpet av et år eller to. Bremsene ble satt helt på for Statens Vegvesen, med beskjed om ikke å starte noen nye prosjekter i 2023, med et par unntak, og heller fortsette med prosjekter som allerede var i gang. Og med ferdigstillelsen av Follobanen, ligger det også an til en nedgang for jernbaneanlegg i 2023, sier han.

Positivt innen ROT-markedet

Prognosesenteret har med vedlikehold og markedet for renovering, ombygging og tilbygg i beregningene. Når det nå er en nedgang i salg av nye boliger, åpnes det opp for mer renovering. Innen ROT-markedene både for bolig og yrkesbygg er det utsiktene veldig gode sammenlignet med nybygg.

– Vi tror etterspørselen etter ulike typer byggearbeider kan gå i ulik retning framover, der nybygg går dårligere og ROT går bedre. De høye strømprisene sørger for at det blir mer lønnsomt å gjennomføre energibesparende ROT-arbeider, mens høye byggekostnader og økte renter demper etterspørselen etter nybygg. Det er planlagt oppstart av flere store ROT-prosjekter enn tidligere de nærmeste årene, sier han. Totalrenoveringen av politihuset på Grønland i Oslo med en prislapp på tre milliarder kroner er en av dem.

Norge mer beskyttet mot krise?

Senior makroanalytiker David Lund i Prognosesenteret føler vi er spesielt heldige her til lands.
- Selv om boligprisene nå faller og investeringene i bygg ventes å gå ned, har vi vært ganske heldige i krisetider tidligere. Under finanskrisen i 2008 hadde vi fall i boligprisene i noen måneder, før de skjøt i været igjen. Eksporten av olje og gass gir betydelige inntekter, og offentlig sektor kan skyte inn store midler når det trengs, sier han og mener vi ikke har sett en ordentlig økonomisk krise her til lands siden bankkrisen.

Fra 1988 ble Norge rammet av en omfattende bankkrise, som var den første på 60 år. Norges Bank spilte en sentral rolle ved å gi likviditetsstøtte for å opprettholde tilliten til det finansielle systemet. Regjeringen opprettet den gang Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond som skjøt inn egenkapital i flere av de største bankene. Forut for dette ble verdien av aksjene kraftig nedskrevet i verdi. For de største bankene var all egenkapital tapt, og aksjene ble gjort verdiløse. Staten ble dermed eier av bankene.

- Nordmenn frykter tilsynelatende ikke dårlige tider like mye som i andre land. Vi har høy tillit til egen økonomi og et enormt pensjonsfond og endrer kanskje ikke atferden like mye som andre. Ett eksempel er jo at julehandelen var omtrent normal, til tross for prisstigning og økte renter. Men vi slipper ikke unna de økonomiske tyngdelovene. Med høyere renter, og økte utgifter til strøm og mat, må vi etter hvert stramme inn på andre områder, for eksempel på bolig og oppussing. Det at mange trolig fremskyndet flytte- og hytteplaner under pandemien, kan også bidra til litt lavere aktivitet i disse markedene framover, forklarer han.