Sykehjemmene kan bli IKT-oppgradert for flere milliarder

For Elektro 24-7 har prosjektleder Finn Gustav Skofteland i sykehjemsetaten i Oslo kommune laget en oversikt over hvordan velferdsteknologi skaper kommunale behov for elektriker: 

• Digitalt tilsyn – kabling, data og strøm på alle rom på institusjon
• Lokaliseringsteknologi – mye kabling av varder/sensorer, data og strøm
• Elektronisk dørlås – installasjon, kabling, data og strøm
• Digital hjemmeoppfølging – kabling, data og strøm i privathus

Det nye pasientvarslingssystemet i Oslo betales tilbake gjennom budsjettreduksjoner de neste ti årene. Når tilsynet digitaliseres kan tettheten av nattevakter halveres, fordi de rykker ut på alarm i stedet for komplette inspeksjonsrunder.   

Halvparten av Oslos sykehjem driftes av private aktører, i stor grad ikke-kommersielle. Gjennom storinvesteringen moderniserer Oslo teknikken i 17 sykehjem de drifter selv, fordelt på 13 langtidshjem og 4 helsehus.

– Et gjennomsnittlig sykehjem har rundt 100 plasser og da går en tredjedel av budsjettet til velferdsteknologi og like mye eller mer til infrastruktur. På infrastruktur er det en del utstyr, og det varierer fra bygg til bygg, men kanskje 50 prosent går til elektriker, anslår Skofteland.   

Elektro 24-7 beregner basert på anslagene at en elektrojobb med å installere digitalisert tilsyn på et sykehjem kan være verdt mellom 20 000 og 40 000 kroner per beboerrom, slik at en jobb på et gjennomsnittlig norsk sykehjem på 44 rom er verdt mellom 1 og 2 millioner kroner for et elektrofirma. 
 

–Sykehjemsetaten i en LinkedIn-post

Om hele landet skal oppgradere sykehjemmene på Oslo-vis, er det snakk om et marked på 5–10 milliarder kroner.   Innsparingspotensialet blir mindre på mindre steder, som allerede har få på nattevakt. Mens landets sykehjem i gjennomsnitt har 44 plasser, har Oslos sykehjem 55 til 160 plasser. 

Oslo kommune fikk pepper for en propagandavideo for Ipad i skolen som Apple hadde publisert. Videoen om digitalt tilsyn har høstet mindre kritikk. Helsepersonell forteller om sin nye sykehjemshverdag.

Datek Installasjon AS fikk mye av jobben i Oslo, og oppgraderingen av de 17 sykehjemmene er fordelt over to år, der ti sykehjem allerede er modernisert. Datek Installasjon har en rammeavtale med kommunen. En elektrikerjobb på et sykehjem i full drift er ikke helt som andre jobber. Det kan vekke mye undring når en fremmed håndverker dukker opp på en forvirret beboers soverom for å jobbe. 

– Det er viktig med dialog med de ansatte om når man går inn. På en institusjon med ganske utagerende beboere opplevde vi at montørene frykta å bli angrepet og nekta å gå alene. Noen av teamene til Datek har elektrikere som har fått mye erfaring med å jobbe med demente rundt seg og har blitt gode, sier Finn Gustav Skofteland i sykehjemsetaten. Han er prosjektleder for utrulling og innføring av digitalt tilsyn og pasientvarsling.

Vil du si at Oslo ligger langt framme mot andre større byer i landet? 
– Ja, vi hadde akkurat besøk av helseministeren. Vi er blant de første som gjør dette. Dette er veldig interessant for resten av kommune-Norge også, mener Skofteland. 

Prosjektlederen opplever at også pårørende er positive, fordi de ser gevinstene i form av eksempelvis at fallulykker oppdages mye raskere enn før. Oslos største sykehjem med 161 beboere loggførte 397 fall på et år.

Det er litt science fiction over å gå rundt på et digitalisert sykehjem. Vaktrommet var et sted for kaffepauser og rapportskriving, men nå er det rene kommandosentralen, med vaktromstavler og skjermer fulle av sifre. Ute i gangene er faren for at beboere går inn på feil rom redusert ved at de bærer smykker som fungerer som dørlåser, på dørhåndtak i systemer med beacon- og bluetooth-teknologi. På vei nedover gangen får pleiere opp bilder av situasjonen på et rom med alarm, så de vet hva som venter dem. Det er også rompaneler med toveis tale, så man kan snakke inn til beboeren.
 

Oppetidsgarantiene er høye, siden det handler om helse. Data som teknologien produserer sendes også til et datavarehus. Da kan sykehjemmene sammenliknes på utrykningstid på alarmene. Hvor mange alarmer det er kan si noe om den aktuelle helsesituasjonen til beboerne, og dette brukes til å justere bemanningsplaner. 

Fremover forventer Skofteland at velferdsteknologien også skal bidra til at tiltak kan settes inn tidligere. Han mener at AI-analyse kan oppdage helseproblemer tidligere, eksempelvis økt hyppighet av dobesøk som kan være indikator på urinveisinfeksjon. Det er en sykdom der tidlig innsats er viktig. Kameraer kan også gjenkjenne nesten-fall, og de ansatte kan da bli mer oppmerksomme på den beboeren så fall og lårhalsbrudd unngås.

Hvor mye av digitaliseringsjobben som allerede er gjort på landsbasis, er uklart. Oslo Economics har sett på en miks av mindre og større kommuner og anslår at 70–89 prosent av kommunene har innført digitalt tilsyn. Basert på de estimerte gevinstene i kommunene i utvalget, anslås digitalt tilsyn i en rapport å føre til en samlet årlig besparelse på 1,1 milliarder kroner, mellom 3 og 4 årsverk per kommune per år. 

Oslo kommune anslår gevinsten til 100 millioner på de 20 heldøgnsinstitusjonene som de drifter selv. Dermed har prosjektet høy avkastning, til tross at digitalisering av gamle bygg medfører ulemper: 

• Når man bygger nytt, blir digitalt tilsyn rimeligere fordi vaktrom, tekniske rom og kabling kan planlegges med arkitekt fra starten av 

• I bygg som allerede er digitalisert, blir neste runde med nyere komponenter og sensorer rimeligere å regne hjem når investeringen i kabler og wi-fi allerede er tatt 

– I gamle bygg finner du ofte lokalnett som er bygd som sløyfeanlegg. Ryker én svitsj, så ryker alt. Vi må inn med redundant fiber med to veier inn i bygget, ny stjernetopologi, nye svitsjer, wifidekning og av og til også 4G-dekning. Ofte bruker vi dobbelt så mye på infrastruktur som på selve velferdsteknologien, vedgår Skofteland.

Infrastrukturen i sykehjemmene er kommunen ansvarlig for som byggeier, så driftes sykehjem av innleide aktører som delvis velger velferdsteknologi selv. På utstyrssiden jobber Oslo kommune med NetNordic, Ascom (med Tellu som underleverandør) og Sensio (leverandør av Vista, dashboardet i hovedbildet på denne artikkelen). NetNordic har Easymeeting og Tunstall som underleverandører. Tunstall er et britisk velferdsteknologiselskap med over 5 millioner oppkoblede brukere. 

PS! For å sikre at teknologien blir brukt i henhold til beste praksis, har Oslo kommune nemlig ansatt flere digitaliseringskonsulenter ute på sykehjemmene. De etterspør gjerne folk med IKT-bakgrunn, som blir en slags lokal brukerstøtte. Se eksempel på stillingsannonse for slik konsulent.