I mars tok Olje- og energidepartementet, LO og NHO et banebrytende skritt for å sikre en bærekraftig og konkurransedyktig fremtid for Norges energiforsyning. De dannet et partnerskap kalt "Kraftløftet", som skal mobilisere ressurser og kunnskap for å sikre tilstrekkelig tilgang til fornybar kraft til konkurransedyktige priser både for næringslivet og forbrukere innen 2030.
Som en del av Kraftløftet, har LO og NHO nå lansert en delstrategi som fokuserer på energieffektivisering inkludert varmepumper og lokal solkraft. Strategien tar utgangspunkt i anbefalingene fra Energikommisjonen og tilgjengelige potensialstudier for energieffektivisering, varmepumper og solkraft.
Energieffektivisering, varmepumper og solkraft
Energieffektivisering er en av de mest kritiske faktorene når det gjelder å redusere Norges klimaavtrykk og sikre en mer bærekraftig energifremtid. LO og NHO har tatt denne utfordringen på alvor ved å utarbeide en strategi som bygger på solid forskning og anbefalinger fra Energikommisjonen. Strategien inneholder konkrete mål og virkemidler for å øke energieffektiviteten i både bygninger og industrien og dermed begrense kraftforbruket og redusere behovet for kraftutbygging.
Dette inkluderer incitamenter for å oppgradere eksisterende bygningsmasse med moderne og energieffektive løsninger, samt å stille krav til nye byggeprosjekter for å møte høye standarder for energieffektivitet. Videre vil strategien fremme teknologiske innovasjoner og beste praksiser i industrien for å minimere energiforbruket og utslippene.
Felles energimål mot 2030
NHO og LO har vurdert potensialet og blitt enige om en anbefaling om at energieffektivisering i bygninger sammen med varmepumper og solkraft skal bidra til at energibruk i bygg maksimalt skal utgjøre 69 TWh i 2030. Dette målet er betydelig lavere enn 'business as usual' og vil kreve en helhetlig satsning på regulatoriske, økonomiske og informative virkemidler. Tiltak som kan nevnes er ny energimerkeordning for bygninger, revitalisering av energivurdering av tekniske anlegg, skjerpede krav i TEK, mer enøktilskudd, alternative finansieringsordninger for enøktiltak, krav til energioppfølging (EOS) m.m.
– Økonomiske støtteordninger er kraftfulle ved at de reduserer en av de viktigste barrierene for mange energitiltak, som er høye investeringskostnader. Informasjon og kompetansetiltak er også viktig, og i stor grad supplerende til de regulatoriske og økonomiske virkemidlene, sier Lexow.
Felles brev fra 35 foreninger
I slutten av september sendte 35 miljø-, forbruker-, arbeidstaker- og bransjeorganisasjoner et felles brev til Olje- og energidepartementet og Energi- og miljøkomiteen med innspill til regjeringens handlingsplan for energieffektivisering. Formålet med brevet var å støtte til forslaget fra LO og NHO om et mål om at energibruk i bygg maksimalt skal utgjøre 69 TWh i 2030.
Stort enøkpotensiale i varmepumper
Om lag halvparten av norske eneboliger har varmepumper, de fleste er luft-luft varmepumper. Trendfremskrivinger mot 2030 utført av NVE viser en økning til 18 - 20 TWh varme i 2030. En teknisk-økonomisk modellering viser et potensial på ytterligere 8 TWh varme fra varmepumper.
– En større satsning på varmepumper vil kunne frigi elektrisitet til andre formål enn oppvarming og dermed bedre forsyningssikkerhet og redusere behov for nettinvesteringer, avslutter Lexow.
