Det mangler ikke på gode og velmenende innspill om viktigheten av å få opp kvinneandelen i en bransje hvor gapet mellom behov og tilgang til fagkompetanse er økende. Men terskelen mellom å si det til å ta de grepene som faktisk må til, er generelt fortsatt svært høy, sier Garberg.

Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag satte fokus på kvinner i trøndersk elektrobransje for to år siden, med mål om å få flere av de få kvinnene som starter i bransjen til å bli værende. Det resulterte i flere konkrete tiltak som bedret forholdene for kvinnene på arbeidsplassene. Garberg påpeker samtidig at det ikke er tilstrekkelig med kampanjer, men at dette temaet må stå på agendaen hver eneste dag og bli en del av bedriftskulturen.

- Det handler i bunn og grunn om å normalisere kvinnenes plass i byggebransjen - inklusiv elektro, påpeker han.

Ved utgangen av 2021 hadde den lokale fagforeningen i Trøndelag 143 kvinnelige medlemmer, som utgjør 5,38 prosent av medlemsmassen. Blant de yrkesaktive er 5,35 prosent kvinner. 83 av disse er fagarbeidere og 29 er lærlinger. I tillegg kommer 29 elever på videregående skoler og 5 som studenter.

Må tilrettelegge for begge kjønn

- Det skrikes ofte om at det er for få fagarbeidere tilgjengelig, men da må man i hvert fall velge blant de kvinner som finnes, ikke bare menn. I tillegg må man som sagt sørge for at det er tilrettelagt for det. Dessverre opplever vi at interessen til å få til en god inkludering av begge kjønn er labert.

- Hva tenker du er årsaken til det?

- Elektrobransjen har vært besatt av menn i over 100 år, derfor må det både holdningsendringer til og det må gjøres konkrete tilpasninger på arbeidsplassen for at det skal fungere for begge kjønn. Men dessverre er det mange ledere som har trøbbel med å innstille seg til et yrkesliv som er tilpasset også for kvinner. At vi måtte bruke tariffoppgjøret i 2020 for å få inn en bestemmelse om at damer skal ha krav på egen garderobe på byggeplassen, forteller det meste. Det burde vært en selvfølgelighet.

Det er selvsagt gode unntak i bransjen, og mange av de store aktørene hadde tatt tak i dette allerede før tariffoppgjøret, påpeker han.

- Men jeg synes det er ganske trist at skal være nødvendig å måtte forhandle dette inn i et tariffoppgjør. Og likevel hører vi fortsatt stadig om kvinner som eksempelvis ikke får klær og sko som passer til dem. Det er selvsagt en dårlig start i en ny jobb, og man føler seg ikke akkurat veldig velkommen.

- Mange arbeidsgivere viser heller ikke forståelse for at noen kan ha behov for fleksibel arbeidstid, som for øvrig gjelder småbarnsforeldre av begge kjønn. Når slike grunnleggende ting ikke er på plass, er det ikke så rart at mange ser seg om etter noe annet etter kort tid.  

Ting tar tid

Om kort tid møtes igjen partene til tariffoppgjør, og Garberg mener at dette er et av flere temaer det faktisk må gjøre noe konkret med - ikke bare snakke om det.

- Jeg tenker at om oppstår problematiske ting i bedriften knyttet til det å være kvinne, burde Nelfo og vi sammen klare å løse sike saker på kort tid. Er det generelle uenigheter om tariffavtalen i dag, er det ganske lange løp som skal gjennomføres. Det skal skrives uenighetsprotokoll som skal sendes rundt og det skal diskuteres i møter osv - og det tar fort både seks og sju måneder før vi har en løsning på plass. Da kan selv en liten sak bli stor og kvinnen kan miste lysten på å jobbe videre i bedriften, og i verste fall i faget.

- Det burde i stedet vært en felles enighet om at vi burde tatt tak i slike ting på overordnet nivå og løst dem på kortest mulig tid.

Langt lerret å bleke

- Det er kun rundt fem prosent kvinner i elektrobransjen i dag, og den nevnte økningen i antall jenter som søker seg til elektro og datateknologi fra 2021 til 2022 er på sju prosent - eller 69 personer. Det er vel der skoen trykker mest - at ikke flere kvinner tar elektroutdannelse?

- Ja, det er helt klart en stor utfordring som krever bevisst og langsiktig arbeid fra mange hold. Fortsatt opplever jeg at det er en generell nedlatende holdning til yrkesfag; at det er siste utvei å gå, sier han.

- Da jeg ville velge elektrikerutdannelse for 25 år siden, fikk jeg beskjed fra rådgiveren på skolen om at jeg hadde for altfor gode karakterer til å gå yrkesfag. Jeg har inntrykk av at det fortsatt er en slik holdning blant mange av ungdomsskolenes rådgivere. Det er selvsagt problematisk.

- Å få fagutdanning gjennom praktisk erfaring, er en fantastisk mulighet. Man får fagbrev etter kort tid, og er sikret jobb og god lønn. Og om du ønsker en ny faglig retning etter hvert, kan man velge og vrake i videre skolegang. Så jeg har ingen god forklaring på hvorfor ikke yrkesfag er et naturlig alternativ for flere.

Skal besøke skolene

Garberg forteller at de nylig har snakket med Nelfo Trøndelag også om dette temaet, og at det er enighet om å få til prosjekter der de er ute i skolene for å informere om alle mulighetene som finnes innen elektrofagene.

- Det skal ikke nødvendigvis gjøres av oss, men helst av gode kvinnelige rollemodeller som kan vært med ut og friste de unge til å velge yrkesfag. Det er bred enighet om at det er slike initiativ som må til, men det krever mye ressurser. De fleste har mer enn nok å holde på med i det daglige, men det er verdt å minne om viktigheten av at det tenkes langsiktig for å bedre tilsiget av fagkompetanse.