– Norgespris løser ikke problemet, den gjemmer det

Norgespris ble innført i 2025 for å gi husholdninger mer forutsigbare strømpriser. Men ifølge Langøy adresserer ordningen aldri årsaken til at strømprisene i Norge har blitt høyere og mer volatile.

– Vi bruker store summer på å subsidiere en strømpris som i stor grad er et resultat av politiske beslutninger. Pengene kunne alternativt vært brukt på andre offentlige tjenester eller tiltak som faktisk reduserer energibehovet, sier Langøy.
 

Langøy trekker linjene tilbake til beslutninger om økt kraftutveksling med Europa, der han mener flere partier har vært pådrivere.

– Dette er ikke noe som bare har skjedd av seg selv. Det er resultatet av politiske valg over flere år, der blant andre Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet har vært pådrivere for økt kraftutveksling og sterkere integrasjon med det europeiske kraftmarkedet, sier han.

Han er ikke nådig i beskrivelsen av hvordan Norgespris nå brukes til å dempe konsekvensene av den samme politikken.

– Det kan sammenlignes med å pisse i buksa: Det blir varmt og behagelig på kort sikt, men det løser ikke det underliggende problemet, sier Langøy.

Et sentralt poeng for Langøy er at Norgespris gjelder for forbruk opptil 5000 kWh i måneden – et nivå han mener er svært høyt for en vanlig husholdning.

– Det betyr at ordningen i kroner og øre gir størst utslag for dem som faktisk bruker mye strøm, sier han, og peker på store eneboliger, boblebad og oppvarmet oppkjørsel som eksempler.

Han mener dette skaper et paradoks i ordningens egen begrunnelse.

– En ordning som er ment å hjelpe «folk flest» kan samtidig gi størst økonomisk gevinst til dem som har høyest strømforbruk. Er det virkelig dette Arbeiderpartiet ønsket med Norgespris? Neppe. Men det er likevel en konsekvens av hvordan ordningen er utformet, sier Langøy.

Langøy trekker også fram at Norgespris omfatter strøm til lading av elbil.

– Hvem er det som i størst grad har råd til å kjøpe ny elbil? Det er neppe minstepensjonisten, den uføre eller personen som er avhengig av sosialhjelp, sier han.

Han viser til at elbil allerede er rimeligere i drift enn mange fossilbiler, og stiller spørsmål ved at staten nå også subsidierer selve ladestrømmen.

Samtidig peker han på rapportert vekst i strømforbruk blant husholdninger med Norgespris, med økt salg av boblebad som eksempel.

– Vi ønsker å bruke mindre strøm, samtidig som vi gjør det billigere å bruke mer av den, sier Langøy.

Som daglig leder i et selskap som distribuerer fornybare energiprodukter, har Langøy også merket seg hvordan Norgespris påvirker insentivene for solcelleeiere.

– Hvis du kan kjøpe strøm til en fast, subsidiert pris og samtidig selge egenprodusert strøm når markedsprisen er høy, kan det i enkelte situasjoner bli mer lønnsomt å selge strømmen på dagtid og utsette elbillading, vaskemaskin til etter solen går ned, forklarer han.

Han mener dette går på tvers av hva man egentlig ønsker å oppnå.

– Samfunnsøkonomisk er dette et merkelig signal. Vi ønsker egentlig at egenprodusert strøm skal brukes mest mulig lokalt og effektivt, sier Langøy.

Langøy understreker at Norgespris likevel kan oppleves som positivt for den enkelte husholdning, med en fast og forutsigbar pris.

– Problemet er at ordningen ikke løser årsaken til de høye prisene. I stedet for å ta tak i de grunnleggende utfordringene i kraftpolitikken, bruker vi milliarder på å gjøre konsekvensene av politikken mindre smertefulle for forbrukerne, sier han.

Han avslutter med spørsmålet han mener bør stilles høyere opp i debatten:

– Er Norgespris egentlig en løsning på strømproblemet – eller er det bare en dyr måte å gjøre konsekvensene av problemet litt mindre synlige på? Det er kanskje det største paradokset av dem alle, sier Fred Martin Langøy.