Sol kan bli like stort som vannkraft i Norge

Rapporten «Norsk solkraft 2022- innenlands og eksport» utarbeidet av Multiconsult for Solenergiklyngen viser at dersom hele potensialet for sol på bygg blir utnyttet vil det tilsvare en årlig kraftproduksjon på ca. 66 TWh, eller rundt halvparten det vannkraften produserer i dag. Tas utbyggingspotensialet for allerede beslaglagt mark, som jordbruksarealer antatt å være ute av drift, parkeringsplasser og avsluttede deponier med, så kan solcelleanlegg bidra med til sammen 199 TWh årlig. Til sammenlikning får vi i dag 138 TWh årlig fra vannkraft.

– Det ligger et enormt potensial i solkraftanlegg på bygg. Dette er anlegg som ikke tar en meter urørt natur, de lager ikke støy, og er ikke visuelt forurensende. Energien produseres der den brukes, og reduserer nettap av energi som ellers må fraktes over store avstander, sier daglig leder Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen.

Utnytter man store deler av det tekniske potensialet på bygningenes tak og vegger vil dette alene kunne dekke hele NVEs forventede strømforbruk i private husholdninger i Norge i 2030, som er beregnet til 39 TWh.

Beregningene fra Multiconsult viser at potensialet for solstrømproduksjon er langt større enn den energimengden vi bruker.

– Det er derfor bare snakk om hvordan vi kan bygge ut nok anlegg for å fange den kraften vi trenger, sier Kopstad Berentsen.

Eneboliger har størst potensial, etterfulgt av bygningsmassen innen fiskeri og landbruk. Kontorer, forretningsbygg, skoler og idrettshaller har også store ubrukte arealer som kan benyttes til solkraft.

– Energi fra solceller på bygninger har et meget stort potensial og kan bidra til å skape mye av den energien vi trenger framover og kan styrke energisikkerheten i Norge. Selv om denne rapporten ser på teknisk potensialt så har Norge en enorm mulighet til å bygge ut og bruke denne fornybare energien i kombinasjon med vannkraft og andre energikilder, sier Oda Andrea Hjelme, rådgiver energisystemer i Multiconsult.

Det er på de store næringsbyggenes enorme takflater vi kan få de store anleggene på bygg. Eksempelvis på lager, industribygg og garasjer. I dag bygges det stadig flere solcelleanlegg på nærings- og industritak i megawatt-klassen. ASKO Norge og Rema 1000 er eksempler på norske bedrifter som har solkraft som en del av sin strategi mot en stadig mer bærekraftig drift.

– Men det er også her vi har de største utfordringene når det gjelder rammebetingelser. Byggeierne står klare til å bygge ut anlegg som kan gi både egen bedrift og nabobedriften ny fornybar strøm. Men i dag må man betale full nettleie og avgifter for å frakte strømmen to meter over til nabobygget. Da lønner det seg ikke å bygge ut et større anlegg enn det man trenger selv. Man bygger ut 10 prosent i stedet for 100 prosent. Slik blir store takflater stående ubrukte, der vi allerede har bygget ut infrastruktur, påpeker Berentsen.

– Vi må få på plass delingsløsninger som gjør det lønnsomt å bygge ut solkraft utover eget strømforbruk, slik at alle som har mulighet får bygget ut solkraftverk på taket og delt med naboen som kanskje ikke har plass. Et nytt forslag er nå på høring, men problemet er bare at systemgrensen er satt svært lavt, på 500 KWp anlegg, og man får fortsatt ikke lov til å dele strømmen med naboen. Nå må vi bort fra tekniske spissfindigheter og over på politiske ambisjoner, sier daglig leder Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen.

Les rapporten «Norsk solkraft 2022 – innenlands og eksport«.

På Arendalsuka tas diskusjonen om hvordan dette skal oppnås i arrangementet Solkraft fra bygg kan bli stort også i Norge – hvordan ta ut potensialet – tirsdag 16.8 kl 14.