– Det gjelder alt fra trygghetsalarmer og smarthusteknologi til avanserte sensorer som overvåker helse og aktivitet. Denne utviklingen gir store muligheter for elektrobransjen – men også et ansvar for å sikre at løsningene fungerer trygt og etter hensikten.

Flerfaglig bakgrunn 

Per Lyder ble ansatt hos NEK i september 2024, og har en flerfaglig bakgrunn – både fra yrkesskole, ingeniør og samfunnsvitenskapelige studier. Han tatt en utdannelse innenfor mechatronics blant annet fra Western Sydney University, Australia.  Med en kombinasjon av tekniske utdannelse og maritim erfaring gikk veien til Horten og Kongsberg Maritime. Der hadde Per Lyder flere ulike stillinger fra service ingeniør til å lede utviklingsprosjekter. Etter 9 år i Kongsberg konsernet var tiden inne for et karriereskifte, og han valgte å ta en master ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved Universitet i Oslo.  
-Jeg fikk i 2009 muligheten til å starte på ESST-studiet ved Universitetet i Oslo. Dette er et tverrfaglig masterprogram der du lærer å forstå samspillet mellom samfunn, vitenskap, innovasjon og teknologi. Det var litt tilfeldig, men i løpet av studiet skrev jeg masteroppgave om velferdsteknologi. På den måten ble min interesse for fagfeltet vekket, sier han.  

Teknologi og mellommenneskelig dialog 

Etter ESST studiet ble Per Lyder ansatt i Forskningsrådet. Her fikk han ansvaret for fagområdet mikroteknologi og sensorer, og næringssektorene tilknyttet slik teknologi. Dette er et fagfelt som er avgjørende for velferdsteknologi og elektroniske hjelpemidler. Rådgivning, dialog og veiledning av sektoren var en viktig del av rollen som saksbehandler.  

- De siste årene før jeg startet hos NEK har jeg jobbet administrativt med Virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling, mens tilknytningen til sektoren og den ingeniørfaglige delen i meg har blitt en et sterk driver. Da stillingen i NEK dukket opp, måtte jeg bare søke. Den virker veldig spennende, utfordrende, og unik. Jeg opplever at NEKs viktigste oppgave er å få mennesker til å jobbe sammen, for å komme til enighet om tekniske løsninger. Dette passer bra med min interesse for å kombinere det tekniske med mellommenneskelig dialog, forståelse av andre mennesker og kulturer. Når oppgavene også omhandler velferdsteknologi og elektromedisinsk utstyr var stillingen i NEK en god match for mine interesser, uttalte han på NEKs hjemmeside etter ansettelsen.

Stadig mer flytende grenser

På Elektrokonferansen skal Pedersen snakke om hvordan grensene mellom velferdsteknologi, helseteknologi og medisinsk teknologi stadig blir mer flytende. Mange produkter som tas i bruk i kommunale omsorgstjenester eller hjemme hos eldre og kronisk syke, er i praksis medisinsk utstyr – men uten at de alltid omfattes av samme regelverk eller tilsyn.

– Forskjellen mellom et medisinsk elektrisk apparat og et vanlig husholdningsprodukt kan være avgjørende for hvordan det skal installeres og kontrolleres,» forklarer han. – Men i praksis ser vi at mange løsninger faller mellom kategoriene. Derfor må installatører og leverandører ha kunnskap om standardene og vite hvor grensene går.
Som fagansvarlig i NEK jobber Pedersen tett med utviklingen av nye standarder og retningslinjer for feltet. Han mener elektrobransjen står foran et veiskille, der både kompetanse og samarbeid blir avgjørende.

– Kommunene satser tungt på digitalisering av helse- og omsorgstjenestene. Det betyr at alt fra sensornettverk til kommunikasjonsløsninger må fungere sømløst og sikkert. For elektrobransjen betyr det flere oppdrag – men også nye krav til dokumentasjon, risikovurdering og forståelse av brukernes behov. 

Pedersens innlegg gir et innblikk i et marked som kombinerer teknologi, helse og samfunnsansvar. Velferdsteknologi er ikke bare et nytt produktområde – det er et paradigmeskifte i hvordan vi tenker! 

Programmet for Elektrokonferansen, samt påmelding finner du her.