Da NHO og Elektro 24/7 satte angrerett på agendaen, traff saken en nerve. Henvendelsene til oss i Kobbr økte merkbart i uken som fulgte, og det første spørsmålet vi fikk var sjelden et detaljert spørsmål om regelverket. Det var noe mer grunnleggende: «Gjelder dette egentlig oss?»

Den første overraskelsen var at angreretten i det hele tatt var gjeldende. Mange av håndverkerne vi har snakket med var ikke klar over at regelverket dekker oppdrag inngått på avstand eller utenom faste forretningslokaler. Det vil si en stor andel av oppdragene som avtales i bransjen i dag, ofte uten at noen av partene tenker på det som «fjernsalg». For mange ble NHO-saken det første reelle møtet med at angreretten var deres problem.

Den andre overraskelsen kom når de først begynte å se nærmere på hva regelverket faktisk krever. Her er gapet mellom det man tror er nok og det loven faktisk krever større enn man skulle tro.

Det er ikke 14 dager, det er 14 dager pluss inntil ett år

Den vanligste antakelsen vi møter, er at angreretten gir kunden 14 dagers frist til å trekke seg, og at fristen begynner å løpe når avtalen er inngått. Det stemmer så lenge kunden har fått korrekt opplysning om angreretten i forkant.

Hvis opplysningsplikten ikke er oppfylt, forlenges fristen i ytterste konsekvens med opptil tolv måneder. Det betyr at en kunde i prinsippet kan angre på et oppdrag som ble fullført for elleve måneder siden, og at håndverkeren da risikerer å ikke ha krav på betaling. Heller ikke for medgåtte materialer, dersom unntaksvilkårene ikke er oppfylt.

Det er denne mekanismen som gjør angrerett til et reelt økonomisk problem. Ikke 14-dagersfristen i seg selv, men det som skjer når de 14 dagene aldri begynner å løpe.

Angrerett  som konkurransefortrinn

Det enkleste er å se på angrerett som enda et papirarbeid pålagt en bransje som allerede har nok å holde styr på. Det mer interessante er å snu om på det.

Forbrukerne blir mer bevisste på rettighetene sine, ikke mindre. Den håndverkeren som har et profesjonelt og forutsigbart system for hvordan angrerett håndteres, som leverer riktig informasjon på riktig form, henter inn samtykket, og dokumenterer hele prosessen, signaliserer noe utover regeletterlevelse. Det signaliserer at virksomheten har orden på prosessene sine. I et marked der mange kunder fortsatt er usikre på hva de kan forvente, er det en tillitsfaktor.

"Vi hadde helt ærlig ikke tenkt at angreretten gjaldt oss. Det vi gjør er jo vanlig håndverkerarbeid hjemme hos folk. For vår del ble det viktig å kaste oss rundt og få det på plass med en gang.” Geir Håvard Urland, Avdelingsleder Elektro hos E-nor installasjon AS

Saken fortsetter under bildet

 

 

Hva er det som er godt nok?

Kjernen er ganske enkel, selv om praksisen ikke alltid er det:

  • Riktig opplysning om angreretten må gis til kunde når avtalen inngås
  • Informasjonen skal gis i en form kunden kan oppbevare, og som er etterprøvbar i ettertid
  • Kunden må aktivt samtykke til oppstart innenfor angrefristen, dersom det er aktuelt
  • Hele flyten fra informasjon, aksept og til samtykke må kunne dokumenteres

Det er ikke uoverkommelig. Men det krever at det bygges inn i arbeidsflyten i tilbudet, i aksepten, i avtalen, og ikke legges til som et tillegg ved siden av.

Veien videre

Etter NHO-saken har det vært stor interesse for å løse dette. Vi har blitt nedringt av håndverkere som lurer på om vi kan hjelpe med å finne en løsning. Og det har vi heldigvis allerede gjort. Det neste steget er for håndverkerne å ta det inn i hverdagen, slik at angrerett ikke blir en risiko man oppdager når det er for sent, men en del av det som gjør virksomheten profesjonell uten å stjele tid fra andre viktige oppgaver.

For håndverkere handler det til syvende og sist om to ting: å være sikker på å få betalt for jobben som er gjort, og å bygge en praksis der kundene kjenner seg ivaretatt. De to henger tettere sammen enn man skulle tro.