I Norge skal den såkalte norgesprisen innføres til høsten. Den vil bli til god hjelp for private husholdninger – men ikke for industrien. I Tyskland skjer akkurat det motsatte: Det tyske næringsdepartementet planlegger å redusere kostnadene for opptil 2200 selskaper i landet ved å subsidiere strømprisen. Men verken private husholdninger eller små- og mellomstore bedrifter drar nytte av løsningen.

Støtte til energiintensiv industri

Tiltaket er rettet mot større selskaper i kraftkrevende bransjer som kjemisk industri, plast- og stålindustri. Målet er å støtte industriens omstilling til klimanøytralitet, uten at det skal gå ut over deres internasjonale konkurranseevne. Hjelpen skal være en overgangsløsning frem til videre utbygging av strømnettet og fornybar energi sørger for at strømprisene vender tilbake til et internasjonalt konkurransedyktig nivå.

Planen er å redusere utgiftene på 50 prosent av selskapenes strømforbruk med inntil 50 prosent. Det betyr: Et kvalifisert selskap kan få den gjennomsnittlige innkjøpsprisen redusert med inntil 50 prosent, men kun for maksimalt halvparten av sitt årlige strømforbruk. For at dette skal gjelde, må den reelle strømprisen for selskapene være minst 50 euro per megawattime (tilsvarer ca. 600 kroner). Ifølge medierapporter forventes det at tiltaket vil koste rundt fire milliarder euro frem til 2030 (ca. 47 milliarder kroner).

Et kontroversielt prosjekt

Men planene støter på kritikk – både fra opposisjonen, diverse verferdsorganisasjoner og næringslivet. Det faktum at bare bestemte selskaper vil dra nytte av tiltakene, faller mange tungt for brystet. For eksempel kritiserer Tyske industri- og handelskamre (DIHK) at små- og mellomstore bedrifter ikke tilgodeses, og kaller tiltakene et «fatalt signal på feil tidspunkt». Handelskamrene mener lettelsene må innføres for hele næringslivet, ikke bare for enkeltselskaper.

Dessuten beskyldes regjeringen for å ikke holde ord: I koalisjonsavtalen mellom CDU og SPD er det nedfelt at elavgiften skal senkes for alle bedrifter og forbrukere. Regjeringen begrunner den aktuelle beslutningen med mangel på penger i budsjettet. De hevder videre at tiltakene kan utvides så snart det er økonomisk handlingsrom for det.