I 2016 gikk kraftbransjen ut med et anslag på investeringer på 140 milliarder kroner i strømnettet fram mot 2025, melder NRK Vestland. I 2022 er anslaget vesentlig oppjustert.

Fram mot 2030 tror Energi Norge at det er behov for mellom 140 og 180 milliarder kroner i investeringer - det vil si en mulig økning på 40 milliarder kroner sammenlignet med forrige prognose. Regnestykket inkluderer både transmisjonsnettet som Statnett kontrollerer, og det regionale/lokale distribusjonsnettet.

Kristin H
Bransjen merket et markant skifte for to til tre år siden, der det grønne skiftet slo inn for fullt og mange nye aktører ville kople seg på strømnettet, sier Energi Norges administrerende direktør Kristin H. Lind. Pressefoto: Energi Norge.

Mangler kapasitet

Etterspørselen har i løpet av få år økt så mye at nettselskapene sliter med å levere nok kapasitet i strømnettet.

– Den største utfordringen er å få nok kapasitet til det nye forbruket vi ser kommer for fullt, sier direktør Kristin H. Lind i Energi Norge til statskanalen.

Det er nå såpass høyt trykk at mange må vente ganske lenge før de kan få tilknytning til strømnettet, sier hun.

Nylig la krafttopper fra fem av Norges mektigste industrikonsern press på regjeringa i forhold til mer vindkraft – både på land og til havs - og uttrykte bekymring for at industrien vil mangle kraft framover. Elektrifiseringen kan føre til kraftunderskudd allerede i 2026, hevdes det.

Foreslår flere tiltak

Nå foreslår Energi Norge flere tiltak som skal føre til raskere framdrift av utbygging og oppgradering. Blant annet:

* Redusere tallet på konsesjonssøknader, uten at det kommer i konflikt med miljø og naboer.

* Raskere behandling av saker som handler om tilknytning til strømnettet.

* Slutt på krav om utgreiing av luftlinje når kunden ønsker å finansiere jordkabel.

* Raskere klagebehandling hos Olje- og energidepartementet, som i dag kan ta opp til tre år.

Omfattende prosesser

Direktør Lind viser til at nettselskapene i dag må gjennom omfattende konsesjonsprosesser, også for mindre endringer «som naboer ikke ser eller merker», for eksempel å bytte en kabel fra et spenningsnivå til et annet.

– Slikt tar fryktelig lang tid når det kan ta opp til åtte måneder bare å få en saksbehandler fra NVE. Fra planlegging til nettet står ferdig, kan det ta over 10 år.

– Det er ikke godt nok når vi har stort påtrykk for å få tilgang til strømnettet, sier hun til NRK Vestland.