ELFOB har rundt 15o medlemsbedrifter i de tidligere fylkene Buskerud, Vestfold, Oppland, Akershus, Oslo og Hedmark. Opplæringskontoret tegner lærekontrakten og står ansvarlig for at kontrakten oppfylles, mens bedriften har arbeidsgiveransvaret og ansvaret for den praktiske delen av opplæringen. En svært god modell både for medlemsbedriften og lærlingen, fastslår Guneriussen.

- I 2019 inngikk vi lærekontrakt med 171 elever som gikk ut VG2 Elenergi og ekom. Koronaåret 2020 ble det tatt inn 164 nye lærlinger som vi også er svært fornøyd med. En svært gledelig utvikling!

To årsaker

Den samme trenden ser vi også ved opplæringskontorene i andre deler av landet, som viser at det generelle tilsiget til bransjen er godt. Det er to årsaker til det; mener han:

- For det første har oppdragsmengden hos de fleste medlemsbedriftene vært stabil og god gjennom pandemien. I tillegg har det vært en generell enighet blant bedriftene om å ta et ekstra samfunnsansvar for å sikre de nyutdannede en praksisplass i disse vanskelige tider. Bedrifter som tidligere har tatt inn én lærling, har nå økt til to. I sum gir det et godt bidrag til å holde rekrutteringen til bransjen – og ikke minst hos våre medlemmer. Nettopp å sikre medlemsbedriftene kvalifisert arbeidskraft gjennom lærlingeordningen, er også vårt hovedmål.

Flest elektrikere

Medlemsmassen består av primært små og mellomstore bedrifter, og ELFOBs daglige leder anslår at antall ansatte i gjennomsnitt ligger på ca. 10. Opplæringskontoret tegner lærekontrakter blant annet i fagene automatisering, elektriker, energimontør, elektroreparatør, tavlemontør, telekommunikasjonsmontør og kulde- og varmepumpemontør. Men det er til det «gamle gode» elektrikerfaget det er desidert størst pågang, og utgjør en andel på mer enn 80 prosent av totalen. Likevel er det også her den største utfordringen ligger, sier han.

- Ja, vi leter fortsatt etter fasiten til hvordan de skal stå lenger i faget. Selv om vi rekrutterer mange inn i den ene enden, ramler mange litt for raskt fra etter at de er kommet i arbeid. Mange velger å videreutdanne seg eksempelvis til ingeniør og søker mot andre deler av elektrofaget. Vi skulle gjerne sett at de var litt mer tålmodig og at de fikk mer erfaring innen de satte seg på skolebenken igjen.

- Men i det store og hele er vi svært godt fornøyd med situasjonen. Ikke minst at så mange finner det interessant å velge elektrikerfaget, som gir et mangfold av muligheter i yrkeslivet!