En dryppbøy på kabelen til armaturene i taket, kan forhindre at fuktighet tar seg inn i lyskilden.
En dryppbøy på kabelen til armaturene i taket, kan forhindre at fuktighet tar seg inn i lyskilden.

I 2022 ble det i følge forsikringsselskapene meldt inn 562 driftsbygningsbranner, mange av dem med tap av dyreliv. Dette til tross for at det har vært sterk fokus på brannsikkerheten i landbruksbygg i mange år. Gjensidige hevder at 60 prosent av de alvorlige feilene som er avdekket i kontroller med termografi kan spores tilbake til elektrikerfeil eller feil i elektrisk utstyr.

At det er et stort forbedringspotensial, kan Morten Steien Haslev, sauebonde og daglig leder i El-sikkerhet Midt-Norge skrive under på. Han har base i Folldal, mens avdelingen i Gudbrandsdalen ledes av Kristine Steine Sund. I sum dekker de det meste av Gudbrandsdalen og Østerdalen, og er det selskapet i Norge som utfører flest el-kontroller i landbruket.

- Vi avdekker i gjennomsnitt nær fem alvorlige, brannfarlige feil per kontroll. Feil som kan resultere i brann i morgen - eller om ett år. Det er bare spørsmål om tid!

Steien Haslev etterlyser først og fremst en bedre risikovurdering hos installatørene og entreprenørene når de skal prosjektere et anlegg.
Steien Haslev etterlyser først og fremst en bedre risikovurdering hos installatørene og entreprenørene når de skal prosjektere et anlegg. Foto: Fotobben

Møter seg selv i døra

Steien Haslev understreker at han overhodet ikke beskylder installatørene for å slurve, men at dette går på bevissthet, erfaring og kompetanse spesielt knyttet til dyrerom og landbruk.

- Jeg jobbet i sin tid selv som elektriker, og merker at jeg har møtt meg selv i døra mange ganger etter at jeg ble kontrollør.  Da jeg installerte anlegg den gangen, visste jeg ikke bedre - og tok selv mange av de feilvurderingene og - valgene jeg ofte møter i dag.

At han selv driver som sauebonde, mener han også er en styrke i jobben ved at han lett kan sette seg inn i bondens ståsted.

- Mange bønder sliter med dårlig økonomi, og velger ofte tilbyder med billigste pris – og får med det som regel den dårligste løsningen. Samtidig har installatørene en forskrift å følge, uansett hvor lavt de har lagt seg i pris. Man kan ikke levere et anlegg som ikke tåler å brukes over tid i det miljøet det faktisk skal stå i. Det må være egnet for forutsatt bruk.

- I fjøs er man ikke opptatt av design, men av funksjonalitet og driftssikkerhet!

Risikovurdering

Steien Haslev etterlyser først og fremst en bedre risikovurdering hos installatørene og entreprenørene når de skal prosjektere et anlegg, som han mener er den viktigste nøkkelen til bedre sikkerhet og redusert risiko for brann i landbruket.

- Veldig ofte, når man bygger et nytt bygg, og så blir det gitt en pris. Allerede der bommer ofte entreprenøren, fordi man bygger etter det man har gitt tilbud på, som er en forutsetning og ikke en risikovurdering. Regelverket sier at installasjonen skal risikovurderes. Vi ser imidlertid at en del valgte løsninger og metoder for utførelse blir gjort feil, som tyder på at det ikke er gjort risikovurdering. I hvert fall ikke en som holder mål.

- Man kan selvsagt gi en pris, men da må man ta med forbehold om at den kan endres dersom forutsetningene endres. Det er masse hensyn å ta, som må gjenspeile både pris og hva bonden faktisk får. Det er installatøren som er fagmannen, og som må sørge for at kunden får et mest mulig optimalt anlegg.

Her er det viktig å sette seg inn sammen med andre faggrupper å få risikomomentene på bordet. Sammen må alle faggrupper gi informasjon til hverandre, så bonden får et fjøs som er egnet.

Han påpeker også at det er viktig å involvere bonden i større grad.

- Bonden er en dyktig fagmann på sitt felt; som dyrehelse, dyrevelferd, plantekultur, maskiner og redskap, mm. Men vi er fagfolket på strøm.
Å involvere bonden ved installasjon i fjøs vil bevisstgjøre bonden på en del ting, og bonden kan gi oss som fagfolk verdifull informasjon til vår risikovurdering - som gjør at vi installerer rett i bondens fjøs. Det er bonden som kjenner best til utfordringene i sin installasjon og med sitt utstyr. Stiller vi de rette spørsmålene, vil vi få den beste informasjonen til en god risikovurdering, som igjen fører til en egnet installasjon for bonden.

El-sikkerhet Midt-Norge dokumenterer mange feil, og formidler funnene til elektrobransjen for å få en bedre forståelse av hva som forårsaker varmegang.
El-sikkerhet Midt-Norge dokumenterer mange feil, og formidler funnene til elektrobransjen for å få en bedre forståelse av hva som forårsaker varmegang.

Blir varmegang

Allerede på grunnkurs i elektro lærer man Krav 1 – som forteller at belastningsstrømmen skal være mindre eller lik vernets størrelse, og samme med kabel. En tommelfingerregel som følger elektrikeren gjennom hele yrkeslivet.

- Så kommer vi som termograferer utstyret som er belastet med eksempelvis 8,3 ampere og et vern som tåler 10 amper etter at det har blitt belastet over tid. Vi ser at det er 50 grader det første året, 70 grader det andre året – og det kan være oppe i 80 grader det tredje året. 

Årsaken er at metalliske deler utvider seg og trekker seg etter som temperaturene varierer, og etter hvert løsner. Da oppstår serielysbuer og høye temperaturer.

- Vi anbefaler sterkt å doble utstyrets kapasitet i forhold til belastningsstrømmen i rom hvor utstyret står med belastning over tid, slik at utstyret ikke blir belastet med mer enn 50 prosent.

- Og på en del utstyr er det heller ikke lov å belaste med mer enn 80 prosent over tid, minner han om.

Utsatt for støv, fukt og korroderende gasser

I følge NEK 400, skal man montere minimum IP 44-standard i husdyrrom. Men det er langt fra sikkert at det er tilstrekkelig med minimumskravet, sier han.  

-  Om man ser på kapslingsgraden, tåler IP 44 fremmedlegeme bare ned til én millimeter. Men det finnes jo støv som er mindre enn én millimeter, og det finnes mange landbruksbygg som støver. Dermed er ikke den løsningen lovlig i disse miljøene. Og den tåler heller ikke å bli utsatt for direkte vannsprut.

- Og hva med korroderende gasser, som finnes i husdyrrom med høy fuktighet og gjødsel, som man også må ta høyde for? spør han retorisk. Og gir selv svaret: - Jo, da må man opp på annen klassifisering. Dersom man ikke vet hvor mye korrosiv gass som finnes, må man ta høyde for det! Men kommer med andre ord ikke unna at man må risikovurdere ytre påvirkning.

- Vi har sett mange tilfeller i fjøs hvor det er montert ny LED-belysning, at det er benyttet IP 67-kvalitet på armaturene. Det er dermed tatt høyde for at lampen skal være tett mot fukt og støv. Men så sprekker skjermen etter ett år, fordi blir utsatt for korrosiv gass som plasten ikke tåler. Her skulle det altså vært benyttet lamper som tåler å bli utsatt for korrosiv gass, dersom man hadde gjort en korrekt og grundig risikovurdering.

- Om bonden får montert lamper som må byttes etter hver elkontroll, blir det kostbart i en fra før presset økonomi. Det gir langt bedre sikkerhet og totaløkonomi om bonden heller betaler litt mer første gang for å få riktig utstyr i forhold til bruken av rommet og som vil vare i mange år.

Steien Haslev opplever også ofte en del øvrige, elementære feil – og trekker fram metoder som kabelføringer gjennom toppen på brytere, stikkontakter og koplingsbokser, manglende PG-nipler, manglende bruk av dryppbøy på kablene til takarmaturene som gode (dårlige) eksempler.

- Det er eksempelvis ikke holdbart å montere lysstoffarmaturer rett ved veggventiler eller luftgjennomstrømninger i fjøs ved dører og vinduer  

– som eksponerer dem for kondens og fukt. Eller montering av lamper på tvers av luftstrømmen (ventilasjonen) i fjøset.

Kabelinntak i toppen, gir fukt i kontakten - fordi vann renner nedover....
Kabelinntak i toppen, gir fukt i kontakten - fordi vann renner nedover....

Hva er høy energiflyt?

I følge NEK 405 kontroll av landbruksbygg skal man termografere koplingspunkter med høy energiflyt. Men hva er egentlig «høy energiflyt»? Derom strides de lærde kontrollørene.

- For meg er det høy energiflyt der belastningsgraden på utstyret er høy - uavhengig av vernets størrelse In. Det må vi som fagfolk vite. Vi kan ikke si at «nei, her er det bare små kurser, så her har vi lav energiflyt på hele anlegget» når realiteten er at flere kurser er sprengt ved maksimal belastning.

Som elkontrollører må man stille seg spørsmålet: «Hvor er det mest kritisk å få en varmgang?» påpeker han.
* I et koblingspunkt i, eller på en trevegg?

* I sikringsskapet som er av stål og er en branncelle?

- Svaret gir seg selv. Derfor må vi som kontrollører termografere alle koblingspunkt. Ikke bare sikringsskap.
 

Viktig å dele erfaringene med elektrobransjen

Steien Haslev ser det som en viktig del av sitt oppdrag å informere elektrobransjen om hvilke funn de avdekker under kontrollene, slik at det kan bli en bedring. Han gleder seg over at bransjen responderer positivt.

- Allerede 2018 begynte vi å anbefale å bruke 25 A vern og 25 ampere brytere på 3 kW varmtvannsberedere som trekker 13 ampere i melkebruk, som bruker mye varmtvann på vasking.  Det er flott å se at elektrikerne i vår region siden har fulgt anbefalingen, som gjør at belastningen ligger på 50 prosent. Når vi i ettertid kommer med våre varmesøkende kameraer, finner vi aldri varmegang i disse installasjonene. I anlegg med belastning på 80 prosent eller mer, finner vi derimot mange varmeganger.

Fakta om el-kontroll i landbruket

* Skal utføres hvert tredje år for de som har husdyrhold

*Årlig for de som driver gartneri med vekstlys

*Omfatter alle bygg på gården

* Gårdeier har ansvar for at kontrollen blir utført og avvik utbedret

El-kontroll i landbruksbygg er regulert av forskrifter fra myndigheter og sikkerhetsforskrifter fra forsikringsselskaper. I Mattilsynets holdforskrifter for husdyr er det hjemlet krav om el-kontroll i husdyrbygg hvert tredje år. Forskriften setter imidlertid kun krav om at det skal være en «faglig kontroll» og Mattilsynet godtar tilsyn fra Det lokale el-tilsyn og kontroller etter NEK-standard av fagperson.

En samlet forsikringsbransje har gjennom Landbrukets Brannvernkomité, gått inn for å stille krav om el-kontroll næring med termografering av sertifiserte tredjepartskontrollører, NEK 405-1 og NEK 405-3 med tillegg B.

Kontrollen skal gjennomføres hvert tredje år av kontrollører som er sertifisert i henhold til NEK 405-3 med tillegg B landbrukskontroll og NEK 405-1 termografi i følgende driftsbygninger:

- alle med næringsrettet husdyrhold (uavhengig av antall dyr)

- varmluftstørke

- andre driftsbygninger med forsikringsverdi høyere enn 10 millioner kroner

I tillegg skal gårdens bolighus kontrolleres, og andre bygninger som ligger nærmere enn 8 meter fra driftsbygningen.

Mer info, finner du blant annet hos FGsikring.no (Finans Norge).