– Omleggingen vi foreslår nå vil, sammen med strømstøtteordningen og Norgespris, bidra til lavere strømutgifter for både privat- og bedriftskunder. Vårt forslag vil dessuten gjøre systemet enklere ettersom vi en periode har hatt et system med to ulike satser gjennom året, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Så stor blir lettelsen

I regjeringens forslag settes den nye satsen til 4,18 øre per kWh for hele året. Til sammen utgjør reduksjonen i elavgift i revidert nasjonalbudsjett 2025 og i forslaget til statsbudsjettet 2026 rundt 7 milliarder kroner.

– Lavere avgifter på nettleie er utrolig viktig i en tid der vi investerer mye i strømnettet vårt. Regjeringen har prioritert å gi folk og bedrifter lavere strømregninger fordi det har stor betydning for lommeboken til folk og bunnlinjen til bedriftene, sier energiminister Terje Aasland.

En gjennomsnittlig husholdning med et årlig strømforbruk på 15 000 kWh vil få en lettelse i elavgiften på om lag 900 kroner i året med forslaget i statsbudsjettet for 2026. For næringsliv som også betaler alminnelig sats i elavgiften, vil lettelsen kunne gi større utslag avhengig av hvor stort strømforbruket er. For et bakeri som bruker eksempelvis 750 000 kWh i året, vil lettelsen som nå foreslås i statsbudsjettet utgjøre om lag 50 000 kroner i året.

Fakta om elavgift:

  • Avgiften på elektrisk kraft betales på strøm som forbrukes, enten den er produsert innenlands eller importert.
  • I 2025 er satsen i månedene januar til og med mars 9,79 øre per kWh og i månedene april til og med september 16,93 øre per kWh.
  • Fra og med 1. oktober reduseres satsen til 12,53 øre per kWh, i tråd med forliket fra revidert nasjonalbudsjett i mai.
  • Den nye satsen på 4,18 øre per kWh vil tre i kraft fra 1. januar 2026.
  • Husholdninger i innsatssonen betaler ikke elavgift.
  • Kraftkrevende industri er fritatt for avgift, og industri og bergverksbedrifter betaler elavgift med redusert sats, som i 2025 er på 0,6 øre per kWh. Denne satsen foreslås ikke endret i 2026.