EL og IT har også en rekke krav for alt fra bas-tillegg til reisetidsbestemmelser og korte velferdspermisjoner for ting som tannlege og kiropraktor.
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, som innebærer at det forhandles om både økonomi og innholdet i tariffavtalen. Forhandlingene gjennomføres som et forbundsvist oppgjør, slik at den enkelte tariffavtale forhandles for seg.
Under elektrikernes landstariffkonferanse i fjor, der lønnsoppgjør diskuteres, ble det særlig luftet frustrasjoner rundt manglende uttelling i lokale forhandlinger, skriver fagforeningen.
Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK) er en såkalt normallønnsavtale, det vil si at lønnen forhandles sentralt. Avtalen åpner imidlertid opp for at det også kan gis lokale tillegg, men disse forhandlingene har de siste årene ifølge elektrikerne ikke gitt noen særlig uttelling lønnsmessig. Landstariffkonferansen mener at det ikke kan aksepteres at normallønnsoverenskomster kommer dårligere ut enn minstelønnsoverenskomster i mellomoppgjørene.
Krevende oppgjør
Tidligere denne måneden ble det enighet i meklingen mellom NHO Byggenæringen og Fellesforbundet om en ny overenskomst for byggeindustrien for perioden 2024-2026.
- Dette har vært et svært krevende oppgjør, sa forhandlingsleder for NHO Byggenæringen, Siri Bergh.
Det ble gitt et generelt tillegg på kr. 7 kroner per time, minstelønnssatsene økes med 9 kroner per time og fagarbeidere samt skiftarbeidere gis et ekstra tillegg på 1 krone. Oppgjøret er innenfor rammen av frontfag- og byggfagsoppgjøret.
Årets tariffoppgjør har hatt et meget krevende bakteppe. Markedssituasjonen i byggenæringen er svært utfordrende, og det meldes stadig oftere om permitteringsvarsler, konkurser og oppsigelser blant bedrifter i næringen. Nybyggingen av nyboliger er på et historisk lavt nivå og dette ventes å slå ut i byggeindustrien enda sterkere i 2024.
