Innholdet i rapporten er tydelig: Dersom vi ikke når målet om 8TWh solkraft (eller annen produksjon) kan vi vente oss kraftpriser 5-10 prosent over det den ellers vil være.
Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL, deltok på frokostmøtet og var klar på at høye politiske ambisjoner om store mengder kraft frem til 2030 betyr at alle krefter må mobiliseres.
Norske boligeiere som en del av løsningen
- Norske boligeiere sitter på store ressurser, med ledige tak og arealer. Her kan solkraft monteres nær sagt uten konflikt, og gi lønnsomhet for boligeiere. 8 TWh er ambisiøst, men kan i teorien oppnås hvis 2 prosent av norske bygg monterer et solkraftanlegg i året på 10.000 kWh frem til 2030. Det sier noe om potensialet.
Et viktig premiss for å realisere dette, som rapporten også peker på, er at myndighetene må sørge for bedre lønnsomhet, spesielt på boliger. Store solkraftanlegg er mer lønnsomme enn små, men må ikke bli et hinder for at boligeiere investerer. Derfor er det nødvendig med gode støtteordninger og skatte- og avgiftsfritak, i tillegg til at montering av slike anlegg må bli mindre byråkratisk i plan- og byggesaker og mot nettselskaper.
- Elektrifisering og grønn næringsutvikling i Norge vil kreve store mengder kraft i årene som kommer. Derfor har Stortinget vedtatt et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030 og bedt regjeringen om en konkret handlingsplan innen revidert nasjonalbudsjett i 2024. Håpet er at denne rapporten vil bli et faglig underlag for regulering og virkemidler for å nå dette målet på en samfunnsøkonomisk god måte.
Stortinget har gjennom en rekke vedtak bedt regjeringen komme tilbake med virkemidler eller løsninger for å øke tempoet i utbygging av solkraft i Norge. Regjeringen har på sin side satt et mål om å nå 8 TWh solkraft innen 2030. Dette målet har bred støtte på Stortinget. Gjennom en rekke ulike studier har det blitt klart at tre vesentlige forhold varierer kraftig mellom ulike solkraftanlegg: tid for gjennomføring, utbyggings- og nettkostnader og den privat/bedriftsøkonomiske verdien av solkraftproduksjonen. Ut fra dette er det meningsfylt å skille mellom bakkemonterte anlegg, som kan plasseres i naturen (grønne arealer) eller i tilknytning til ulike typer infrastruktur (grå arealer) og bygningsmonterte anlegg. Sistnevnte kan være alt fra et lite anlegg på et garasjetak til anlegg som ‘fyller’ taket på store næringsbygg, skriver NBBL.
Interessekonflikter
Interessekonflikter og tidsaspektet tilsier at de viktigste kategoriene av solkraft for å nå målet om 8 TWh er bygningsmonterte anlegg av alle typer og i mindre grad grå og grønne arealer. På lenger sikt er det sannsynlig at bakkemonterte anlegg vil bli viktigere, spesielt etter 2030. Investerings- og vedlikeholdskostnader varierer svært mye mellom små og store solkraftanlegg. Store anlegg koster under halvparten av de minste anleggene. Nettkostnader er på den annen side sterkt avhengig av lokalisering og situasjonen ellers i samme område, med en vesentlig svakere sammenheng med størrelse og anleggstype. Nytteverdien er hovedsakelig avhengig av hvor stor andel av produksjonen som går til å dekke eget forbruk.
Kilde: NBBL
