Lisa Maries oppdrag er blant annet å jobbe for å øke rekrutteringen til faget, da underskuddet i fagkompetanse i bransjen er stort. Da er det naturlig å rette fokus på jentene, hvor det ligger et enormt potensial.

- Alle vil ha flere fagarbeidere, og nøkkelen kan ligge i å få opp kvinneandelen. Skal vi få til det, er det viktig at faget snakkes opp og at det legges til rette for alle kjønn på arbeidsplassen. 

Kvinnenettverk virker!

Lisa Marie mener at det er mange årsaker til den sterke økingen, og påpeker at det er viktig å ha langsiktig og kontinuerlig fokus på temaet. Samtidig håper og tror hun at jentenettverket som er etablert via opplæringskontoret i Førde er en viktig pådriver.

Jentenettverket ble unnfanget under Nelfos opplæringskonferanse i 2020, forteller hun. 

- Lene Repvik Storrø var en av foredragsholderne, og vi kom i prat rundt middagsbordet på kvelden hvor nettopp kvinnenettverk ble et tema. Det tente en gnist i meg, og jeg fikk raskt interesse fra faglærere og fagarbeidere i våre medlemsbedrifter som ønsket å være med. Siden har det gått overraskende fort i svingene, og vi har nå bikket 60 medlemmer med god margin. Her er det både daglige ledere, ingeniører og elever fra videregående skoler som alle ønsker å støtte hverandre og være gode ambassadører for elektrofagene.

- Det har stor effekt at vi er synlige for hverandre. Det blir ikke så skummelt om du er alene som jente ute i bedrift når du vet at du har mange rundt deg du kan støtte deg på.

Jentenettverket fikk drøye 100.000 kroner i støtte fra satsingen «ELBUS» i regi av EL og IT Forbundet og Nelfo. Ordningen har som mål å fremme gode tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner i elektrobransjen, og at kvinner blir i bransjen. – Vi er helt avhengig av økonomisk støtte for å kunne drive videre og utvikle oss, sier Lisa Marie. For sitt store engasjement, er hun en av tre nominerte til «Elektrokvinnen 2023».
Jentenettverket fikk drøye 100.000 kroner i støtte fra satsingen «ELBUS» i regi av EL og IT Forbundet og Nelfo.

Digitalt og fysisk

I tillegg til en digital møteplass hvor de kan kommunisere ved behov, har jentenettverket et årlig, fysisk treff. Så langt har det blitt to samlinger.

- Nettverket har fokus på samholdet, og det er veldig viktig for de unge at vi har med godt voksne jenter i nettverket. Det bidrar til at man forstår at dette faktisk er en bransje man kan bli gammel i. Her er det enorme muligheter, det er en regulert bransje med fulle stillinger, man jobber som regel dagtid og det er tilrettelagt for at du kan stifte familie mens du har et ansettelsesforhold. Mange ungdomsskoleelever og venninner får hakeslepp når jeg forteller om alle mulighetene som finnes, uavhengig av kjønn.

Har fått økonomisk støtte

Økonomi er alltid en utfordring, og Lisa understreker at alle midler i opplæringskontoret er øremerket opplæring. Derfor er de avhengig av ekstern finansiering.

- Vi var så heldig at vi fikk støtte fra den lokale Sparebankstiftelsen ved oppstart. I tillegg var vi de første som i år fikk støtte fra ordningen «ELBUS» i regi av EL og IT Forbundet og Nelfo. Det er vi også helt avhengig av for å kunne drive videre og utvikle oss.

Så langt er det Lisa som holder i trådene i nettverket, og innrømmer gjerne at det kan bli litt mye armer og bein innimellom alle andre oppgaver på kontoret.

- Jeg håper at jeg etterhvert får med meg flere, og at vi kan opprette et styre.

Elektrokvinnen 2023

Hennes dype engasjement for kvinnekampen i elektrobransjen har ikke gått upåaktet hen. Hun er nemlig en av tre kandidater til «Elektrokvinnen 2023», en kåring i regi av EFO. Utdelingen av prisene vil foregå under Arendalsuka 17. august.

- Det var veldig overraskende å bli nominert, og jeg blir jo litt ydmyk når jeg ser hvem de andre finalistene er. Men samtidig er det en motivasjon å fortsette å jobbe med saken, og jeg tar det som et tegn på at vi gjør mye riktig. 

Utdannet seg til automatiker

Lisa Marie er oppvokst i Førde, og har elsket å skru og fikse ting siden hun var en neve stor, forteller hun.

- Min mor lot meg få lov til å holde på, og jeg var ofte i garasjen sammen med «besten». Derfor var veien inn til mekaniske fag veldig enkel for meg. Under skoleåret på VG1 får man info om mange ulike fag for å kunne finne veien videre. Jeg valgte automasjon, og fikk med det både det mekaniske og elektriske i samme fag. Det passet meg perfekt.

Lærlingplass i Bergen

Hun fikk lærlingplass hos pumpeprodusenten Frank Mohn AS (i dag Framo AS) og flyttet til Bergen. Her fikk hun også fast jobb, og ble værende i 10 år.

- Framo er veldig gode på å ta inn lærlinger, og er en bedrift som lenge har vært bevisst på å rekruttere jenter. Jeg trivdes veldig godt og følte aldri at jeg ble behandlet annerledes enn gutta. Det var veldig gode varslingsrutiner, og eventuelle trakasseringer ble slått hardt ned på.

Da hun flyttet tilbake til hjemlige trakter i 2018, var hun gift og hadde stiftet familie, og fikk jobb som oppstartselektriker ved et lokalt skipsverft.

- Det var lærerikt og interessant. Men jeg opplevde snart at jeg savnet veldig å kunne jobbe sammen med – og lære opp - lærlinger, slik jeg hadde gjort i Framo.

Det vokste fram et sterkt ønske om å jobbe med opplæring, og hun tok kontakt med Bjarte Heggheim, daglig leder ved Nelfo Sogn og Fjordane, i håp om å få jobb ved opplæringskontoret.

Høsten 2019 var hun på plass.

Må også tette lekkasjen

Siden har hun jobbet aktivt med å administrere lærlingkontrakter og øke den generelle interessen for elektrobransjen. Men like viktig er det å hindre frafall, påpeker hun.

- Vi har et søkertall til yrkesfag på videregående skole på rundt 7 prosent, som er lett stigende over hele landet. Men tallet i bransjen ligger på 3-4 prosent. Det er en lekkasje vi må tette. Det hjelper ikke å rekruttere oss «grønne og blå» så lenge det lekker som en sil i den andre enden. Å få tetten den lekkasjen, er like viktig som å øke rekrutteringen til faget, og som vi har stort fokus på.