For 80 prosent av norske husstander vil det være relativt enkelt å tilknytte solkraft, da de er knyttet til robuste strømnett. For de resterende 20 prosentene, ofte i mer spredtbygde områder med lengre og svakere strømnett, er det større utfordringer som kan bli kostbare for samfunnet dersom man ikke samtidig gjør andre grep. 

– For de aller fleste som ønsker å bidra med å installere solceller på taket sitt, vil det være uproblematisk å koble seg til kraftsystemet. Mer lokal fornybar energiproduksjon er en viktig del av omstillingen vi skal gjennom, noe nettselskapene ønsker å legge til rette for, sier Kristin H. Lind, direktør for nett og kraftsystem i Energi Norge. 

Strømnettet er et spleiselag og forsterkninger for å håndtere en ny transport av solkraft gjøres på fellesskapets regning. Det vil si at alle brukere av nettet, også de som ikke kan eller ønsker å installere solkraft, vil måtte betale for oppgraderingsbehovet de som installerer solkraft fører til. For de 20 prosentene hvor solceller vil utløse behov for store utbedringer i nettet peker rapporten på ulike løsninger som bør vurderes opp mot oppgradering av nettet. Mer bruk av batteriteknologi og struping av produksjonen er tiltak som kan senke fellesskapets kostnader. 

– I de tilfellene hvor strømnettet ikke har kapasitet nok, må vi finne smarte løsninger for å sikre at så mange som mulig kan installere solkraft på takene sine. Et eksempel på dette er bruk av batterier for å jevne ut leveransen inn i nettet. Derfor mener vi at Enova også må støtte batteriteknologi når de støtter solceller, sier Lind. 

Analysen som er gjennomført har benyttet data fra en rapport utarbeidet på oppdrag av RME, med flere forenklinger. Tallene må derfor sees på som retningsgivende og ikke absolutte. Tabellen under fra analysen viser at det i gjennomsnitt er små summer som må investeres i de 80 prosentene av husstandene i kategorien rekkehus, forstadsområde eller grisgrendt strøk 1. I grisgrendt strøk 2, som gjelder 20% av norske husstander, vil det være behov for nettforsterkning på mellom 20 og 70 milliarder kroner. Struping av produksjonen er anslått til et verditap på 23 milliarder, mens installering av batterier er anslått til 21 milliarder kroner. Det er altså i denne kategorien de fleste kostnadene vil komme. 
 

Nettmodell Antall kunder Nettforsterkning [mrdNOK] Struping* [mrdNOK] Batteri [mrdNOK]
Grisgrendt 1 750 000 8 2 8
Grisgrendt 2 590 000** 20-70 23 21
Forstadsområde 780 000 9 0,6 4
Rekkehus 1 180 000 - - -
Total 3 300 000 37-87 26 33
         

Nåverdien over 20 år ** 18% av kundene 

Totalt viser tabellen at nødvendige investeringer i nettet kan bli på mellom 37 og 87 milliarder kroner dersom alle forbrukere hadde matet inn sin antatt maksimale produksjonskapasitet samtidig. Til sammenlikning er kostnaden ved å installere batterilager i hver bolig anslått til 33 milliarder kroner. Innføring av struping for å slippe nettforstekninger er anslått å medføre et verditap på 26 milliarder kroner. Det store spriket skyldes at det både er vurdert kostnader ved å forsterke luftledninger og å legge kabel. Det siste er nødvendig dersom det kommer mye sol, da det ikke vil være mulig å forsterke lavspenningsnettet ytterligere.  

– Vi har behov for å få mer fornybar energi inn i det norske kraftsystemet. Uten solkraft vil vi raskt gå mot et underskudd i energibalansen i 2027, viser Statnetts kortsiktige markedsanalyse. Vi har nå fått kartlagt noen ulike løsninger for å unngå at innfasing av mer privat solkraft, som vi trenger, skal føre til store kostnader for samfunnet. Fremover ønsker vi å jobbe tett sammen med solaktørene for å sikre best mulig bruk av knappe ressurser, og mest mulig fornybar energi inn i systemet, sier Lind. 

Les rapporten: Hvordan få solkraft fra Norges hustak inn i kraftsystemet

Kilde Energi Norge

   
*