Hvorfor bruker nordmenn så mye strøm – og hva kan gjøres med det?

– For å forstå årsaken til at norske husholdninger bruker omtrent dobbelt så mye kWh per år som våre naboland må vi skille mellom de ulike landene. Danmark har et annet klima og en varmeforsyning basert på fjernvarme og gass, mens Sverige og Finland er langt mer sammenlignbare. Sverige er mer urbanisert og bruker mye mer fjernvarme, to forhold som henger sammen og kan forklare mye. Samtidig kan Norges lave strømpriser, inkludert nettleie og avgifter, ha spilt en viss rolle over tid. Samtidig vet vi at strømpriser påvirker atferd og investeringer i energieffektivisering, og over tid kan det også påvirke bosettingsmønster, utvikling av fjernvarme og annet, sier Boye. Han presenterte selskapets siste analyser på ENØK-konferansen 2025 i regi av VKE.

THEMA er et spesialisert konsulentselskap som tilbyr ekspertanalyser og rådgivning for utvikling av kraftsektoren og omleggingen til et bærekraftig samfunn.

Han peker på flere viktige politiske virkemidlene for å nå målet om 10 TWh reduksjon innen 2030.

– De viktigste politiske virkemidlene for å nå målet om 10 TWh strømsparing er for det første å passe på ikke å innføre energisubsidier, som strømstøtte og Norgespris, på en måte som svekker motivasjonen til strømsparing. Det er mulig å gi støtte knyttet til antall personer i boligen og boligtypen, uten at man reduserer det en husholdning sparer på å være måteholden med strømbruken.

– I den grad man subsidierer strømbruk, bør dette også gjøres for fjernvarme, og egentlig også for alle andre energibærere. Videre bør støtteordninger til energieffektivisering være mest mulig foruberegnelige og enkle. Den samlede verdien av energieffektiviseringsstøtte bør være minst like stor som den samlede verdien av energisubsidiene. Til slutt bør det være riktigst mulig direkteregulering med tanke på energikrav og annet.

Han mener det finnes flere energieffektiviseringstiltakene som kan bidra til å nå målene.

– De mest effektive tiltakene for privatboliger virker å være etterisolering av tak og energioppfølgingssystem. I næringsbygg virker det å være mange effektive tiltak knyttet til behovsstyrt ventilasjon, bedre vifteeffektivitet og energioppfølgingssystem. For alle bygningstyper er det fortsatt et uutnyttet potensial knyttet til økt bruk av varmepumper og økt bruk av fjernvarme.

Hvordan kan man regne på hva som er lønnsomt i det enkelte tilfelle?

– Hva som lønner seg av nytte og kostnad kan kun vurderes av den enkelte husholdning og bedrift. For noen er det verdt det å ha et ekstra soverom varmt, for andre er det ikke. For noen er en varmepumpe en god løsning, gitt byggets utforming og estetiske preferanser, for andre er det det ikke. I sum bør rammevilkårene, i form av priser, avgifter, støtte og direkteregulering gjøre det mulig for husholdninger og bedrifter å ta energismarte valg. Det vil si at de kan gjøre investeringer som lønner seg både privat og for samfunnet som helhet, avslutter han.