Norsk Solenergis daglige leder Yngvar Søetorp (nummer to fra høyre) sa seg svært godt fornøyd med gjennomføringen av Solenergidagen, men er fortvilt over rammebetingelsene bransjen jobber under.
Norsk Solenergis daglige leder Yngvar Søetorp (nummer to fra høyre) sa seg svært godt fornøyd med gjennomføringen av Solenergidagen, men er fortvilt over rammebetingelsene bransjen jobber under.

– Vi trenger hjelp - nå!

Norsk Solenergis daglige leder Yngvar Søetorp er illsint på manglende politisk satsing på solenergi, og mener regjeringen lenge har drevet aktiv dødshjelp på bransjen. Han har et bønn til alle politikerne, uansett politisk tilhørighet: Vi trenger hjelp. Nå!

Tom Helgesen Tom Helgesen
Publisert
Konsulent Øivind Lunde i Lillestrøm kommune fortalte om kommunens bevisste satsing på solceller og energieffektivisering. Solenergidagen er en årlig samling for foreningens medlemmer, hvor det diskuteres, informeres og læres om solenergi i Norge. Energipolitikk er naturligvis et viktig tema, særlig i en tid hvor solenergibransjen er i knestående som følge av stadig dårligere rammebetingelser. De siste årene har mange solenergiselskaper måttet kaste inn håndkleet, og flere vil trolig følge etter dersom det ikke skjer endringer. – Om utviklingen fortsetter, kan vi ha neste års samling i et klasserom, sier Søetorp ironisk – og er oppriktig bekymret på bransjens vegne. Har jobbet for å legge ned solenergibransjen I juni 2023 ble det enstemmig vedtatt et mål i Stortinget om at det skal produseres 8 TWh solkraft i Norge innen 2030. Siden har lite skjedd. – Vi har hatt en politisk styring som ikke bare har sviktet i å gi insentiver for å følge opp stortingsvedtaket. For meg virker det som regjeringen siden høsten 2023 har gjort sitt beste for å gi solenergibransjen «aktiv dødshjelp». Han viser blant annet til innføring av strømstøtte, redusert Enova-støtte og skatt på overskuddsproduksjon som eksempler på tiltak som svekker folks motivasjon for energieffektivisering og investering i solcelleanlegg. – På toppen av dette kommer økt rentenivå, dyrtid og fjerning av solkonto. Og som om ikke det var nok, kom regjeringen med Norgespris, som ble det endelige dødsstøtet. Mange milliarder kroner ruller ut fra statskassen i strømstøtte som følge av et populistisk valgløfte for å komme til makten. De pengene burde vært brukt på tiltak som bringer oss nærmere målet. Ingen fra Ap hadde anledning til å møte Aleksander Stokkebø og Lars Haltbrekken, stortingsrepresentanter for henholdsvis Høyre og SV, takket ja til å delta i en politisk debatt om sine partiers holdninger til solenergi og Norgespris. Arbeiderpartiet var også invitert, men uteble. – Mitt førstevalg var, i tillegg til Stokkebø og Haltbrekken, å ha med energiminister Terje Aasland – sekundært klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Men de hadde ikke anledning til å komme. Heller ingen andre relevante statsråder eller rådgivere fra Arbeiderpartiet deltok. – Jeg har forståelse for at det kan oppleves ubehagelig å møte bransjen når vi kjenner resultatene av politikken som er ført. Men jeg synes det er feigt å ikke tørre å stå for den. Slik svarer Energi- og miljøkomiteen Mani Hussaini på kritikken: – Arbeiderpartiet har forståelse for at det er utfordrende tider for solkraftbransjen. Vi stiller selvsagt opp når vi har mulighet for å diskutere utfordringer og løsninger med aktører i bransjen. Vi stiller selvsagt opp når vi har mulighet for å diskutere utfordringer og løsninger med aktører i bransjen. Markedet for solkraft er vekslende, og etterspørselen svinger mye. Det er viktig å ha med seg at nedgangen i etterspørselen for solenergi startet før innføringen av Norgespris, og er noe man ser i flere land i Europa. – Det er aldri gitt flere konsesjoner for solkraft som i 2025 og i 2025 ble det installert mer bakkemontert solkraft enn i alle tidligere år til sammen. Fremover vil vi prioritere å bygge mer nett og mer kraft, herunder solkraft. Samtidig skal vi sikre at folk får trygge og forutsigbare strømpriser. – Har vært merkelig stille Søetorp retter også kritikk mot øvrige partier som var med på å vedta målet om 8 TWh, men som i ettertid ikke har fulgt opp med tiltak. – Enkelte har vært på talerstolen, men fra de fleste har det vært merkelig stille. Han avslutter med en klar oppfordring til landets politikere, uansett partitilhørighet: – Vi trenger hjelp – nå! Saken fortsetter under bildet: Aleksander Stokkebø og Lars Haltbrekken, stortingsrepresentanter for henholdsvis Høyre og SV, redegjorde for sine politiske holdninger til solenergi og hvordan de ser for seg å løse krisen bransjen har havnet i. her blir de grillet av Søetorp. Til tross for frustrasjonen over politisk motbør , er Søetorp godt fornøyd med gjennomføringen av Solenergidagen. Temaene fra innlederne var aktuelle, engasjementet i salen var stort, og det ble mange hyggelige gjensyn i bransjen. Stokkebø og Haltbrekken understreket begge viktigheten av bedre rammevilkår for solenergi og hvordan de ville løst utfordringene. Selv om de har ulike virkemidler, var de enige om at solenergiproduksjonen må økes betydelig, og at desentralisert energiproduksjon er viktig for landets beredskap. Haltbrekken ble for øvrig utnevnt til «Årets solstråle 2025» for sitt engasjement for solenergi. Eirik Flom, utdannet blikkenslager og daglig leder i Solar Solution, påpekte viktigheten av å se rehabilitering av tak og installasjon av solceller i sammenheng. Prosjektingeniør André Abrahamsen i Skanbatt snakket om batteriers rolle i beredskapssammenheng. Et blikk på NK 82 Stian Tollisen, NEK og leder av Rejlers XPRT, ga et nyttig innblikk i arbeidet i NK 82. Komiteen dekker hele feltet fra innstråling på solceller til grensesnittet mot innmating i elektriske systemer. Han understreket viktigheten av at montering av solcelleanlegg skjer i tråd med forskrifter og lovverk, og at anleggene bør kontrolleres minst to ganger årlig for skader og feil – særlig etter tøffe og snørike vintre. – Mange slurver med målinger og sluttkontroller, påpekte han. De fremmøtte fikk også et interessant innblikk i Lillestrøm kommunes satsing på solceller, energieffektivisering og fleksibilitetsmarkedet. Ved hjelp av skybasert teknologi styrer kommunen varme og ventilasjon, lys, temperatur og alarmer i byggene. Oppsummert: En hyggelig og nyttig dag – tross alt! Konsulent Øivind Lunde i Lillestrøm kommune fortalte om kommunens bevisste satsing på solceller og energieffektivisering. Stian Tollisen, NEK og leder av Rejlers XPRT, ga et nyttig innblikk i arbeidet i NK 82.
Konsulent Øivind Lunde i Lillestrøm kommune fortalte om kommunens bevisste satsing på solceller og energieffektivisering. Solenergidagen er en årlig samling for foreningens medlemmer, hvor det diskuteres, informeres og læres om solenergi i Norge. Energipolitikk er naturligvis et viktig tema, særlig i en tid hvor solenergibransjen er i knestående som følge av stadig dårligere rammebetingelser. De siste årene har mange solenergiselskaper måttet kaste inn håndkleet, og flere vil trolig følge etter dersom det ikke skjer endringer. – Om utviklingen fortsetter, kan vi ha neste års samling i et klasserom, sier Søetorp ironisk – og er oppriktig bekymret på bransjens vegne. Har jobbet for å legge ned solenergibransjen I juni 2023 ble det enstemmig vedtatt et mål i Stortinget om at det skal produseres 8 TWh solkraft i Norge innen 2030. Siden har lite skjedd. – Vi har hatt en politisk styring som ikke bare har sviktet i å gi insentiver for å følge opp stortingsvedtaket. For meg virker det som regjeringen siden høsten 2023 har gjort sitt beste for å gi solenergibransjen «aktiv dødshjelp». Han viser blant annet til innføring av strømstøtte, redusert Enova-støtte og skatt på overskuddsproduksjon som eksempler på tiltak som svekker folks motivasjon for energieffektivisering og investering i solcelleanlegg. – På toppen av dette kommer økt rentenivå, dyrtid og fjerning av solkonto. Og som om ikke det var nok, kom regjeringen med Norgespris, som ble det endelige dødsstøtet. Mange milliarder kroner ruller ut fra statskassen i strømstøtte som følge av et populistisk valgløfte for å komme til makten. De pengene burde vært brukt på tiltak som bringer oss nærmere målet. Ingen fra Ap hadde anledning til å møte Aleksander Stokkebø og Lars Haltbrekken, stortingsrepresentanter for henholdsvis Høyre og SV, takket ja til å delta i en politisk debatt om sine partiers holdninger til solenergi og Norgespris. Arbeiderpartiet var også invitert, men uteble. – Mitt førstevalg var, i tillegg til Stokkebø og Haltbrekken, å ha med energiminister Terje Aasland – sekundært klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Men de hadde ikke anledning til å komme. Heller ingen andre relevante statsråder eller rådgivere fra Arbeiderpartiet deltok. – Jeg har forståelse for at det kan oppleves ubehagelig å møte bransjen når vi kjenner resultatene av politikken som er ført. Men jeg synes det er feigt å ikke tørre å stå for den. Slik svarer Energi- og miljøkomiteen Mani Hussaini på kritikken: – Arbeiderpartiet har forståelse for at det er utfordrende tider for solkraftbransjen. Vi stiller selvsagt opp når vi har mulighet for å diskutere utfordringer og løsninger med aktører i bransjen. Vi stiller selvsagt opp når vi har mulighet for å diskutere utfordringer og løsninger med aktører i bransjen. Markedet for solkraft er vekslende, og etterspørselen svinger mye. Det er viktig å ha med seg at nedgangen i etterspørselen for solenergi startet før innføringen av Norgespris, og er noe man ser i flere land i Europa. – Det er aldri gitt flere konsesjoner for solkraft som i 2025 og i 2025 ble det installert mer bakkemontert solkraft enn i alle tidligere år til sammen. Fremover vil vi prioritere å bygge mer nett og mer kraft, herunder solkraft. Samtidig skal vi sikre at folk får trygge og forutsigbare strømpriser. – Har vært merkelig stille Søetorp retter også kritikk mot øvrige partier som var med på å vedta målet om 8 TWh, men som i ettertid ikke har fulgt opp med tiltak. – Enkelte har vært på talerstolen, men fra de fleste har det vært merkelig stille. Han avslutter med en klar oppfordring til landets politikere, uansett partitilhørighet: – Vi trenger hjelp – nå! Saken fortsetter under bildet: Aleksander Stokkebø og Lars Haltbrekken, stortingsrepresentanter for henholdsvis Høyre og SV, redegjorde for sine politiske holdninger til solenergi og hvordan de ser for seg å løse krisen bransjen har havnet i. her blir de grillet av Søetorp. Til tross for frustrasjonen over politisk motbør , er Søetorp godt fornøyd med gjennomføringen av Solenergidagen. Temaene fra innlederne var aktuelle, engasjementet i salen var stort, og det ble mange hyggelige gjensyn i bransjen. Stokkebø og Haltbrekken understreket begge viktigheten av bedre rammevilkår for solenergi og hvordan de ville løst utfordringene. Selv om de har ulike virkemidler, var de enige om at solenergiproduksjonen må økes betydelig, og at desentralisert energiproduksjon er viktig for landets beredskap. Haltbrekken ble for øvrig utnevnt til «Årets solstråle 2025» for sitt engasjement for solenergi. Eirik Flom, utdannet blikkenslager og daglig leder i Solar Solution, påpekte viktigheten av å se rehabilitering av tak og installasjon av solceller i sammenheng. Prosjektingeniør André Abrahamsen i Skanbatt snakket om batteriers rolle i beredskapssammenheng. Et blikk på NK 82 Stian Tollisen, NEK og leder av Rejlers XPRT, ga et nyttig innblikk i arbeidet i NK 82. Komiteen dekker hele feltet fra innstråling på solceller til grensesnittet mot innmating i elektriske systemer. Han understreket viktigheten av at montering av solcelleanlegg skjer i tråd med forskrifter og lovverk, og at anleggene bør kontrolleres minst to ganger årlig for skader og feil – særlig etter tøffe og snørike vintre. – Mange slurver med målinger og sluttkontroller, påpekte han. De fremmøtte fikk også et interessant innblikk i Lillestrøm kommunes satsing på solceller, energieffektivisering og fleksibilitetsmarkedet. Ved hjelp av skybasert teknologi styrer kommunen varme og ventilasjon, lys, temperatur og alarmer i byggene. Oppsummert: En hyggelig og nyttig dag – tross alt! Konsulent Øivind Lunde i Lillestrøm kommune fortalte om kommunens bevisste satsing på solceller og energieffektivisering. Stian Tollisen, NEK og leder av Rejlers XPRT, ga et nyttig innblikk i arbeidet i NK 82.
Konsulent Øivind Lunde i Lillestrøm kommune fortalte om kommunens bevisste satsing på solceller og energieffektivisering. Solenergidagen er en årlig samling for foreningens medlemmer, hvor det diskuteres, informeres og læres om solenergi i Norge. Energipolitikk er naturligvis et viktig tema, særlig i en tid hvor solenergibransjen er i knestående som følge av stadig dårligere rammebetingelser. De siste årene har mange solenergiselskaper måttet kaste inn håndkleet, og flere vil trolig følge etter dersom det ikke skjer endringer. – Om utviklingen fortsetter, kan vi ha neste års samling i et klasserom, sier Søetorp ironisk – og er oppriktig bekymret på bransjens vegne. Har jobbet for å legge ned solenergibransjen I juni 2023 ble det enstemmig vedtatt et mål i Stortinget om at det skal produseres 8 TWh solkraft i Norge innen 2030. Siden har lite skjedd. – Vi har hatt en politisk styring som ikke bare har sviktet i å gi insentiver for å følge opp stortingsvedtaket. For meg virker det som regjeringen siden høsten 2023 har gjort sitt beste for å gi solenergibransjen «aktiv dødshjelp». Han viser blant annet til innføring av strømstøtte, redusert Enova-støtte og skatt på overskuddsproduksjon som eksempler på tiltak som svekker folks motivasjon for energieffektivisering og investering i solcelleanlegg. – På toppen av dette kommer økt rentenivå, dyrtid og fjerning av solkonto. Og som om ikke det var nok, kom regjeringen med Norgespris, som ble det endelige dødsstøtet. Mange milliarder kroner ruller ut fra statskassen i strømstøtte som følge av et populistisk valgløfte for å komme til makten. De pengene burde vært brukt på tiltak som bringer oss nærmere målet. Ingen fra Ap hadde anledning til å møte Aleksander Stokkebø og Lars Haltbrekken, stortingsrepresentanter for henholdsvis Høyre og SV, takket ja til å delta i en politisk debatt om sine partiers holdninger til solenergi og Norgespris. Arbeiderpartiet var også invitert, men uteble. – Mitt førstevalg var, i tillegg til Stokkebø og Haltbrekken, å ha med energiminister Terje Aasland – sekundært klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Men de hadde ikke anledning til å komme. Heller ingen andre relevante statsråder eller rådgivere fra Arbeiderpartiet deltok. – Jeg har forståelse for at det kan oppleves ubehagelig å møte bransjen når vi kjenner resultatene av politikken som er ført. Men jeg synes det er feigt å ikke tørre å stå for den. Slik svarer Energi- og miljøkomiteen Mani Hussaini på kritikken: – Arbeiderpartiet har forståelse for at det er utfordrende tider for solkraftbransjen. Vi stiller selvsagt opp når vi har mulighet for å diskutere utfordringer og løsninger med aktører i bransjen. Vi stiller selvsagt opp når vi har mulighet for å diskutere utfordringer og løsninger med aktører i bransjen. Markedet for solkraft er vekslende, og etterspørselen svinger mye. Det er viktig å ha med seg at nedgangen i etterspørselen for solenergi startet før innføringen av Norgespris, og er noe man ser i flere land i Europa. – Det er aldri gitt flere konsesjoner for solkraft som i 2025 og i 2025 ble det installert mer bakkemontert solkraft enn i alle tidligere år til sammen. Fremover vil vi prioritere å bygge mer nett og mer kraft, herunder solkraft. Samtidig skal vi sikre at folk får trygge og forutsigbare strømpriser. – Har vært merkelig stille Søetorp retter også kritikk mot øvrige partier som var med på å vedta målet om 8 TWh, men som i ettertid ikke har fulgt opp med tiltak. – Enkelte har vært på talerstolen, men fra de fleste har det vært merkelig stille. Han avslutter med en klar oppfordring til landets politikere, uansett partitilhørighet: – Vi trenger hjelp – nå! Saken fortsetter under bildet: Aleksander Stokkebø og Lars Haltbrekken, stortingsrepresentanter for henholdsvis Høyre og SV, redegjorde for sine politiske holdninger til solenergi og hvordan de ser for seg å løse krisen bransjen har havnet i. her blir de grillet av Søetorp. Til tross for frustrasjonen over politisk motbør , er Søetorp godt fornøyd med gjennomføringen av Solenergidagen. Temaene fra innlederne var aktuelle, engasjementet i salen var stort, og det ble mange hyggelige gjensyn i bransjen. Stokkebø og Haltbrekken understreket begge viktigheten av bedre rammevilkår for solenergi og hvordan de ville løst utfordringene. Selv om de har ulike virkemidler, var de enige om at solenergiproduksjonen må økes betydelig, og at desentralisert energiproduksjon er viktig for landets beredskap. Haltbrekken ble for øvrig utnevnt til «Årets solstråle 2025» for sitt engasjement for solenergi. Eirik Flom, utdannet blikkenslager og daglig leder i Solar Solution, påpekte viktigheten av å se rehabilitering av tak og installasjon av solceller i sammenheng. Prosjektingeniør André Abrahamsen i Skanbatt snakket om batteriers rolle i beredskapssammenheng. Et blikk på NK 82 Stian Tollisen, NEK og leder av Rejlers XPRT, ga et nyttig innblikk i arbeidet i NK 82. Komiteen dekker hele feltet fra innstråling på solceller til grensesnittet mot innmating i elektriske systemer. Han understreket viktigheten av at montering av solcelleanlegg skjer i tråd med forskrifter og lovverk, og at anleggene bør kontrolleres minst to ganger årlig for skader og feil – særlig etter tøffe og snørike vintre. – Mange slurver med målinger og sluttkontroller, påpekte han. De fremmøtte fikk også et interessant innblikk i Lillestrøm kommunes satsing på solceller, energieffektivisering og fleksibilitetsmarkedet. Ved hjelp av skybasert teknologi styrer kommunen varme og ventilasjon, lys, temperatur og alarmer i byggene. Oppsummert: En hyggelig og nyttig dag – tross alt! Konsulent Øivind Lunde i Lillestrøm kommune fortalte om kommunens bevisste satsing på solceller og energieffektivisering. Stian Tollisen, NEK og leder av Rejlers XPRT, ga et nyttig innblikk i arbeidet i NK 82.
forside
Powered by Labrador CMS